Forskningsomtale
Forskningsomtale
En forskningsomtale viser hva forskning sier om en gitt problemstilling, og tar utgangspunkt i en systematisk oversikt. Den beskriver også i hvor stor grad du kan stole på at resultatene er overførbare til din praksis.
Eksempler på forskningsomtaler:
- Digital sårbehandling
- Hva er sammenhengen mellom langvakter for sykepleiere og uønskede hendelser for pasientene?
- Helsebiblioteket lenker også til alle utarbeidede forskningsomtaler.
Forskning bør være et bidrag i beslutningsprosesser, sammen med erfaringsbasert kunnskap og brukernes ønsker og behov. Dette kalles kunnskapsbasert praksis (KBP).
En forskningsomtale kan benyttes som grunnlag for politisk- eller administrativt planarbeid, i opplæring og undervisning eller som en del av en mini-metodevurdering. En mini-metodevurdering er et verktøy for lokale beslutningsprosesser.
Har dere behov for forskningsbasert kunnskap for å ta kunnskapsbaserte beslutninger? Vi kan hjelpe dere - ta gjerne kontakt med oss!
Spørre
Et presist spørsmål er et godt utgangspunkt for et vellykket søk etter forskningslitteratur, og for å velge ut den beste forskningen.
Et nyttig verktøy for å formulere presise spørsmål er PICO, som brukes for kvantitative kjernespørsmål, og PICo som brukes for kvalitative kjernespørsmål.
For å finne ut hvilken forskningsmetode som best kan besvare spørsmålet, må du finne ut hvilket kjernespørsmål du har.
Søke
Du skal nå finne oppsummert forskning som kan svare på spørsmålet ditt. Dersom det finnes nasjonale retningslinjer, skal disse brukes. Som regel må du gå videre og søke etter oppsummert forskning.
I spørsmålet ditt har du definert populasjon, tiltak, sammenligning og utfall (dersom det er et effektspørsmål). For erfaringsspørsmål har du definert populasjon, interessefelt og kontekst.
I søk bruker du vanligvis søkeord som omhandler populasjon (P) og tiltak/interessefelt (I). Her er P og I fra mini-metodevurdering om digital sårbehandling:
Velge
Du har nå søkt, og funnet mulig relevante oversikter. Har du funnet bare en eller to som tilfredsstiller PICOen din, kan du gå direkte til Vurdere. Dersom du har identifisert mange mulige oversikter (referanser), er dette oppskriften på hvordan du skal velge blant disse på en systematisk og etterprøvbar måte.
Vurdere
For å kunne stole på resultatene i oversikten, må du vurdere om den er robust utført. For eksempel må du se om søket er gjort så flest mulige studier er funnet. Utvelgelsen av studiene bør være gjort av to uavhengige personer, og det skal være beskrevet hvordan resultatene fra de ulike studiene er sammenfattet.
Skrive
Du er nå klar til å skrive forskningsomtalen. For å skrive forskningsomtale finnes det en fast mal, utarbeidet av FHI. Husk å legge inn kommunens logo og eventuelle samarbeidspartneres logo i malen.
Se alle publiserte forskningsomtaler.
Fagfellevurdere
Fagfellevurdering er å kvalitetssikre det som er skrevet. På engelsk heter dette "peer review".
Fagfellevurderingen bør gjøres av to personer med forskningskompetanse utenfor arbeidsplassen din, og som ikke er med i prosjektet. Vi anbefaler på det sterkeste at dere får noen til å fagfellevurdere forskningsomtalen slik at dere er sikre på at dere har forstått og formidlet den systematiske oversikten rett.
På FHI fagfellevurderer vi alle forskningsomtaler. Dette gjør vi ved å sende dem til en kollega som ikke har vært involvert i å skrive omtalen, som har interesse for problemstillingen samt metodekompetanse. Det er viktig å avtale når fagfellevurderingen skal gjøres, gjerne 3-4 uker før forskningsomtalen er ferdig.
Som regel får fagfellevurdererne en uke på å vurdere forskningsomtalen. Innspill kan være både av språklig og innholdsmessig art. I etterkant av fagfellevurderingen går forfatterne av forskningsomtalen gjennom innspillene og gjør endringer.
Publisere
Det er viktig å dele resultatene fra forskningsomtalen din. Andre kan sitte med samme spørsmål som deg, og dermed ha god nytte av å lese din forskningsomtale. Dette kan både være internt i din kommune, men også eksternt, for eksempel for din profesjon.