Overvekt – hvordan gå ned i vekt

Hva er overvekt?

Å være svært overvektig innebærer mer enn å veie bare noen få kilo for mye. Fedme gir økt risiko for diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjertesykdom og slitasjegikt.  Mange opplever også redusert livskvalitet. Når leger snakker om en "sunn" vekt, mener de en vekt som reduserer risikoen for å få alvorlige helseproblemer.

De fleste leger bruker kroppsmasseindeks (KMI, body mass index eller BMI) for å avgjøre om du har en sunn vekt i forhold til høyden din. KMI er et tall regnet ut fra høyden din i meter og vekt i kg (vekt i kg, delt på høyde ganger høyde i m). Har du en KMI på 30 eller høyere defineres dette som fedme, over 40 defineres som svært alvorlig fedme.

Du kan ha en følelse av at du ikke spiser mye, men overvekt skyldes at du inntar mer kalorier enn kroppen din forbrenner.

Symptomer

Er du svært overvektig, har du for mye fett på kroppen. Mesteparten av fettet vil legge seg rundt midjen og brystkassen eller ved hoftene og rumpa. Hos overvektige menn har fettet en tendens til å legge seg rundt midjen. Kvinner har en tendens til å få større hofter.

Symptomer på overvekt:

• Tretthet
• Du blir lettere andpusten
• Leddsmerter i ryggen, anklene og knærne
• Overflatisk pust
• Snorking og pustestopp (søvnapné)
• Sårhet i hudfolder

Overvekt kan også forstyrre hormonbalansen i kroppen, og noen kvinner får derfor uregelmessig menstruasjon eller mister den helt.

Behandling

Skal du gå ned i vekt, må du innta færre kalorier daglig enn du forbrenner. Den beste måten å gå ned i vekt på er å endre livsstilen. Rask vektnedgang og «slankekurer» som er urealistisk å holde på sikt gir sjelden varig vekttap. I verste fall kan det skade helsen din på sikt. Samarbeid derfor med fastlegen din for å sette deg realistiske mål.

Livsstilsendring

Du har best sjanse for å gå ned i vekt hvis du kombinerer en lavkaloridiett og mosjon med atferdsterapi for å endre måten du spiser og trener på. Dette kan hjelpe deg til å bli kvitt ca 5 til 10 prosent av vekten din i løpet av seks måneder. Det høres kanskje ikke mye ut, men det senker risikoen for helseproblemer. 

En lavkaloridiett betyr at du spiser færre kalorier. Dette kan innebære å spise mindre porsjoner, eller velge mat med færre kalorier. Menn anbefales vanligvis å innta 1200 -1500 kcal per dag, mens kvinner anbefales å innta 1000 – 1200 kcal per dag. Ofte vil man da gå ned mellom en kvart til en kilo i uken.

Regelmessig mosjon er ofte gunstig når du skal gå ned i vekt. Trening alene vil sjelden hjelpe deg å oppnå ønsket vektnedgang når du er overvektig. Du må kutte kalorier også. Det kreves mye trening for å forbrenne mat. Du må løpe i ca en time for å forbrenne ett sjokoladekakestykke.

Be gjerne en fagperson om råd tilpasset din nåværende fysiske form og grad av overvekt. Det er lett å miste motet om man tar for hardt i, samtidig som du bør unngå belastningsskader. Mange starter med 30 minutter lett mosjon hver dag for deretter å øke når formen blir bedre.

Atferdsterapi kan hjelpe deg til å endre spise- og treningsvaner. Du lærer å tenke og handle annerledes slik at du oppnår varig vekttap. Det tar gjerne åtte uker å innarbeide en ny vane. Når du har gått ned i vekt, kan det hende du trenger hjelp til å holde vekten nede. Det hjelper også å ha støtte fra familien eller partneren, eller å bli med i en selvhjelpsgruppe. En studie viser at to til tre timers gange i uka kan hjelpe deg til å holde vekten nede.

Du har større sannsynlighet for å gå ned i vekt og bli der hvis rådene inkluderer:

• Jevnlig kontakt med helsepersonell
• Støtte fra andre i samme situasjon
• En lavkaloridiett som lister opp typer mat man kan spise og mat man bør unngå
• Regelmessig veiing
• En personlig treningsplan
• En plan for hvordan du best beholder vekten etter du har oppnådd ønsket vekt

Har du ikke lykkes å gå ned i vekt ved hjelp av livsstilsendringer alene, kan du bli anbefalt legemidler eller kirurgi som en siste utvei.

Legemidler

I Norge finnes det tre godkjente legemidler som kan hjelpe deg å gå ned i vekt. De heter orlistat, liraglutid og naltrekson/bupropion. Men flere midler er på vei. Det er noe dokumentasjon for at behandling kan gi vektnedgang, men det er viktig å huske at du fortsatt må holde deg til et lavt kaloriinntak og følge et treningsprogram.

Orlistat kan gi bivirkninger som fettrik diaré, liraglutid kan gi diaré, forstoppelse, kvalme og oppkast og naltrekson/bupropion gir blant annet hyppig mageplager. Når man slutter med tablettbehandlingen vil mange pasienter gå tilbake til utgangsvekten igjen. Behandlingen er til dels kostbar, og man bør tenke seg godt om før man velger dette alternativet.

Det finnes andre slankepiller, men de er ikke tilgjengelige i Norge, eller de anbefales ikke. Noen av dem kan være farlige. Vurderer du å ta slankepiller eller urtemidler, bør du diskutere dette med legen din først.

Kirurgi

Fedmeoperasjoner utføres kun på personer:

• Med alvorlig overvekt (KMI over 35-40)
• Som har alvorlige helseproblemer som følge av overvekten
• Som Ikke har klart å gå ned i vekt på annen måte

Alle operasjoner er forbundet med risiko for komplikasjoner, så snakk med legen din for mer informasjon hvis fedmeoperasjon kan være et alternativ for deg. 

Prognose

Fedme går ikke over av seg selv, og varig vekttap kan være vanskelig å oppnå. Dette er hva vi vet skjer med de fleste som følger et kosthold- og treningsprogram:

De fleste går ned ca 5 til 10 prosent av vekten sin i løpet av seks måneder hvis de følger et program som inkluderer kostholdsveiledning og regelmessig mosjon.

Etter seks måneder vil du ikke gå ned i vekt så raskt, og vekttapet kan stoppe opp.

Å holde vekten kan være vanskelig. De fleste legger på seg igjen, i det minste noe av vekten.

Derfor vil mange ønske å forbli i et kosthold- og treningsprogram med regelmessig støtte fra helsepersonell. Selv om vektnedgang er vanskelig, er fordelene mange. I tillegg til å føle seg bedre, vil risikoen for hjertesykdom, kreft, diabetes og slitasjegikt reduseres.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.