Palliativ omsorg i kommunene

Palliativ omsorg er knyttet til behandling og pleie av og omsorg for uhelbredelig kronisk syke. Det innebærer også omsorg for pasientens pårørende.

Publisert 04. februar 2020 | Sist oppdatert 05. juni 2020

Klikk her for å lese oppsummeringen av kunnskap

Sammendrag på engelsk   Sammendrag på samisk

NOU 2017: 16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende, beskriver fagområdet, som ikke bare dreier seg om omsorg for døende, men også omfatter oppfølgning fra diagnosetidspunktet til døden. Denne oppsummeringen dreier seg om sen palliativ fase, hvor pasienten har kort forventet levetid.

Pasientgruppen har mange og sammensatte utfordringer som krever helsetjenester på ulike nivåer, og som involverer mange ulike tjenester og faggrupper. Det som kjennetegner pasientene i denne situasjonen, er at helsetilstanden og funksjonsnivået reduseres samtidig som hjelpebehovet øker; tre fjerdedeler av de som dør, mottar kommunale helsetjenester. For å trygge pasienten og pårørende i deres hverdag er det derfor avgjørende at tjenestetilbudet har nødvendig kvalitet, er tilgjengelig hele døgnet og tilbys uavhengig av hvilken kommune pasienten bor i.

Fagfeltet er stort og overlapper både geriatri, demensomsorg, onkologi, hjerte- og karsykdommer og nevrologiske lidelser, for å nevne noen. Omsorg: Nordisk tidsskrift for palliativ medisin er det eneste tidsskriftet innen palliativ medisin i Norden. For å skaffe å en oversikt over feltet palliativ omsorg i kommunene har vi derfor gjort en systematisk gjennomgang av de ti siste årgangene av tidsskriftet Omsorg, hvor 43 av 400 artikler var av særskilt interesse for det kommunale tjenestetilbudet. Ut fra denne gjennomgangen ble følgende delområder identifisert: medbestemmelse, kvalitetsutvikling og kompetansebehov, organisering av det palliative omsorgstilbudet i kommunene, samhandling med spesialisthelsetjenesten (helhetlige pasientforløp), ulike verktøy/systemer innen palliativ omsorg i kommunene og støtte til etterlatte (sorgstøttearbeid). På bakgrunn av disse delområdene gjorde vi ulike søk i Oria, Swemed+, Pubmed og Google scholar, hvor utvalget er begrenset til fagfellevurderte artikler fra de siste fem årene. Totalt 103 vitenskapelige artikler ble inkludert i arbeidet med denne rapporten. 

Kontaktperson og relevante dokumenter

emneredaktor-astrid-ronsen-foto-marte-foss.jpg

Astrid Rønsen
Institutt for helsevitenskap, NTNU Gjøvik

Tips gjerne kontaktpersonen om ting som bør være med i Omsorgsbiblioteket