Ved matallergi hos ammede barn, kan kostrestriksjoner hos mor være nødvendig, særlig ved kumelkallergi (5, 7). Matvareallergener inntatt av mor kan overføres til morsmelken og forårsake allergisk reaksjon hos barnet (19, 20). Passering til morsmelk er godt dokumentert for kumelkproteiner (20-22). Dette er også vist for allergener fra andre matvarer som egg, fisk, hvete og peanøtter (19, 21, 23-26), og konsentrasjonen av allergener i morsmelken øker i takt med mors inntak (26). Allergenene kan gjenfinnes i brystmelken allerede etter 10 minutter (24) og i inntil 7 dager etter inntak (20), men høyest konsentrasjon vanligvis etter 1-6 timer (21, 24, 25). Det er store variasjoner fra kvinne til kvinne, og ikke alle skiller ut inntatte allergener i morsmelken (21, 26).

Kumelkallergi er den vanligste allergien hos spedbarn. Ved mistanke om kumelkallergi hos barn som fullammes, kan fullstendig eliminasjon av melkeprotein i mors kosthold forsøkes i 2 til 4 uker. Dersom bedring, og forverring ved påfølgende reintroduksjon, bør mor holde seg til kumelkfri kost. Mor bør da ta nødvendige kosttilskudd og få kostveiledning for å ivareta sitt eget ernæringsbehov. I samråd med lege eller klinisk ernæringsfysiolog kan det etter 2 til 3 måneder være aktuelt å forsøke mindre mengder melk i mors kost.

I tilfeller med mer alvorlige symptomer kan barnet få hypoallergen morsmelkerstatning i eliminasjonsperioden mens mor pumper seg og legger om til melkefri kost. Hvis symptomene da kommer tilbake ved reintroduksjon av morsmelk til tross for streng melkefri kost hos mor, må man etter ytterligere utredning vurdere eliminasjon av andre allergener som for eksempel egg, soya eller hvete (5).

Omfattende eliminasjonsdietter er krevende, og det er viktig å ivareta også mors helse på en god måte når hun ammer og næringsbehovet er høyt. Ved multippel matallergi hos barnet, kan derfor en hypoallergen morsmelkerstatning være et godt alternativ til amming.