Norske retningslinjer for beredskap med adrenalin autoinjektor (AAI) ved anafylaksi er beskrevet i Norsk veileder i praktisk anafylaksihåndtering (31). Foreskrivning skal vurderes dersom det er risiko for at pasienten på ny kan eksponeres for allergen som tidligere har utløst anafylaksi eller om årsaken til tidligere anafylaksi er ukjent (31). Slik foreskrivning forutsetter grundig informasjon om bruk og bivirkninger, opplæring i bruk inkludert trening med øvingsinjektor og foreskrivning av tilstrekkelig antall enkeltdoser (minimum 2) (31).

Foreskrivning av AAI kan også i tvilstilfeller oppleves som den tryggeste løsningen for pasient og lege. En må imidlertid være klar over andre sider ved slik foreskrivning. Risikoen for alvorlige komplikasjoner eller død av matvareallergi er svært lav (36). Det er flere mulige ulemper ved unødvendig foreskrivning av AAI. AAI kan skape frykt og angst (37), være sosialt stigmatiserende og ressurskrevende, og ha negativ effekt på livskvalitet (38). I tvilstilfeller bør en i samråd med pasienten veie ulemper mot gevinst ved foreskrivning av AAI. Forhold som påvirker risiko for anafylaksi eller alvorlig utgang av anafylaksi vektlegges. Blodprøvesvar alene, for eksempel sensibilisering mot lagringsproteiner i nøtter, er i utgangspunktet ikke grunnlag for foreskrivning av adrenalinberedskap.

Ved foreskrivning av adrenalinberedskap til barn der sannsynlighet for toleranseutvikling mot matvaren er stor, skal behov for adrenalinberedskap revurderes i forbindelse med oppfølging av allergien. Adrenalinpenn med 0,15 mg adrenalin er godkjent til bruk hos pasienter fra 15 kg. Det er imidlertid anbefalt at adrenalinpenn med 0,15 mg adrenalin også foreskrives til pasienter under 15 kg når det er indikasjon for adrenalinberedskap (39).