I etterkant av matprovokasjonen gjøres en oppsummering av provokasjonen. Symptomer, hvilken mengde protein, kumulativ dose protein og total mengde matvare som utløste reaksjonen skal registreres, og etterfølges av en tolkning: positiv, inkonklusiv eller negativ provokasjon.

Ved negativ matprovokasjon anbefales pasienten å starte med en mengde tilsvarende siste provokasjonsdose, eller halvparten av denne. Man bør presisere viktigheten av at matvaren innlemmes i kosten på regelmessig basis, da vedvarende eliminasjon innebærer en viss risiko for allergisk reaksjon ved ny eksponering (55). Det bør også legges en plan for telefonisk kontakt etter noen dager på grunn av mulige senreaksjoner som forverring av atopisk eksem (15), samt etter noe lengre tid for å følge opp om pasienten har reintrodusert matvaren i kostholdet.

Ved delvis toleranse, der pasienten kun får milde symptomer, eller symptomer først etter høyeste provokasjonsdose, kan man ofte åpne opp for mindre mengder av matvaren. Pasienter som kun får milde symptomer etter å ha blitt provosert med et helt egg vil for eksempel ofte tåle egg som mindre ingrediens i bakervarer. Likeledes har det stor betydning å kunne innlemme oppvarmet melk i kosten, selv om man fortsatt er allergisk mot ikke-varmebehandlet melk. Rådgivning av klinisk ernæringsfysiolog etter matprovokasjon er svært nyttig ved tegn til delvis toleranse. Det er da også viktig å informere om kofaktorer som kan påvirke toleranseterskelen, se boks 1 under Anamnese.