Ved mistanke om mer alvorlige symptomer gjøres matprovokasjon under kontrollerte forhold med beredskap, for å håndtere alvorlige reaksjoner. Dette gjøres vanligvis på sykehus. Matprovokasjoner gjøres for å bekrefte eller avkrefte matallergi, få en indikasjon om pasientens toleranseterskel, eller for å vurdere om pasienten har utviklet toleranse (3). Målet er at pasienten ikke skal stå på unødvendige eliminasjonsdietter eller opprettholde dietten lengre enn nødvendig.

Indikasjoner

Indikasjoner for matprovokasjon (4, 51, 52):

• usikkerhet om det foreligger matallergi etter detaljert sykehistorie og utredning
• mistanke om matallergi ut fra sykehistorie og utredning, men uavklart hvilke allergener som er årsak
• i tilfeller der pasienten står på eliminasjonsdiett kun basert på sensibilisering
• for å vurdere om toleranse har inntruffet ved tidligere kjent allergi
• for å vurdere mengde (terskelverdi) av en matvare som gir allergisymptomer

Husk imidlertid at terskelverdien kan variere fra en eksponering til en annen, og være lavere ved samtidige kofaktorer – se boks 1 i Anamnese.

Matprovokasjon bør heller ikke gjøres for utelukkende å beskrive alvorlighetsgrad av symptomer, da disse kan variere, og man normalt avslutter provokasjonen ved første objektive symptom, og dermed ikke kan si noe sikkert om symptomer ved høyere doser.

Kontraindikasjoner

Kontraindikasjoner mot matprovokasjoner (4, 15, 53, 54):

• anafylaksi mot det aktuelle allergenet siste år
• infeksjonssykdom siste 2 uker
• ustabil hjertesykdom eller alvorlig kronisk lungesykdom
• graviditet 
• pågående eksponering ved inhalasjonsallergi (for eksempel i pollensesong for pasienter med pollenallergi)
• ukontrollert underliggende atopisk sykdom som astma, urtikaria, atopisk eksem

Forvurdering

Følgende bør vurderes eller diskuteres med pasient/foresatte i forkant av en matprovokasjon:

• risiko for alvorlig reaksjon
• viktigheten av den eliminerte matvaren for en fullverdig ernæring
• livskvalitet i relasjon til diett med eller uten den eliminerte matvaren
• samarbeidsevne til den som skal provoseres
• motivasjon/interesse for at matvaren skal bli inkludert i kosten
• psykologiske faktorer

Pasienten og eventuelt foresatte bør informeres om hvordan matprovokasjonen skal gjennomføres, og man bør ta stilling til den praktiske gjennomføringen. Dette inkluderer om matvaren skal gis i oppvarmet/uoppvarmet form, startdose, og valg av provokasjonsmat som foreldrene tror barnet kommer til å spise. For eksempel kan kokt melk/egg (lite volum) være bedre enn melk/egg i pannekake (større volum). Generelt anbefales det å ha færrest mulig ingredienser sammen med matvaren det skal provoseres for, slik at det er enklest mulig å tolke resultatet.

Se «Matprovokasjoner - Håndtering og servering av matallergener» (50).