Allergenekstrakter og allergenkomponenter

For deteksjon av allergenspesifikke IgE-antistoffer benyttes ekstrakter fra allergenkilder, for eksempel bjørkepollen, katteepitel eller peanøtt. Et allergenekstrakt fra en allergenkilde inneholder mange ulike molekyler, kalt komponenter. Ikke alle komponenter i ekstrakter har allergent potensiale.

Et allergenekstrakt lages via en ekstraksjonsprosess hvor man tilstreber å bevare alle relevante allergenkomponenter og fjerne forstyrrende komponenter. Enkelte allergenkomponenter kan gå tapt i prosessen, men kan ved behov tilsettes i allergenekstraktet ved såkalt «spiking».

En allergenkomponent er et molekyl, oftest protein, som kan indusere produksjon av spesifikke antistoffer (sIgE). En fullverdig allergenkomponent må ha minst 2 bindingssteder (epitoper) for antistoff for å kunne utløse en allergisk respons.

I litteraturen kan begrepet allergenekstrakt også forkortes til allergen, og det er viktig å kjenne til forskjellen mellom disse. Hovedallergen refererer til den allergenkomponenten over 50 % av pasientene er sensibilisert mot (3). Andre allergener i allergenkilden betegnes som minor allergen. Markørallergen er allergenmolekyler som indikerer primær/ekte sensibilisering mot allergenkilden.

Allergenkomponenter kan lages ved isolasjon og rensing av molekyler fra naturlige allergenkilder, da snakker vi om naturlige allergenkomponenter. Rekombinante allergenkomponenter lages med rekombinant teknologi, hvor allergenkomponenten syntetiseres ved hjelp av bakterier eller gjærsopp.

Naturlige allergenkomponenter kan ha karbohydrat på proteinkjeden, mens kommersielt tilgjengelige rekombinante allergenkomponenter er karbohydratfrie. Det kan ha praktisk betydning ved tolking av analyseresultatet (se Karbohydratallergener).

Navnsetting av allergenkomponenter

Allergenkomponenter har fått navn etter det latinske navnet på allergenkilden og blitt nummerert etter den rekkefølgen de har blitt karakterisert.

Bruk av IgE-antistoff mot allergenkomponenter

Bestemmelse av spesifikt IgE mot allergenkomponenter i pasientens serum brukes hovedsakelig i følgende områder:

• For å identifisere primærsensibilisering mot bestemte allergenkomponenter, såkalte primærsensibilisatorer, og eventuelt finne sekundært reagerende allergenkomponenter (kryssreagerende, se Kryssreaktivitet) i andre allergenkilder. For enkelte matvarer kan komponentanalyser gi informasjon om sannsynlighet for klinisk allergisk reaksjon mot et allergen, for eksempel ved dobbeltsensibilisering mot soya og peanøtt: Ved primærsensibilisering mot allergenkomponenter i peanøtt, og sekundærsensibilisering mot allergenkomponenter i soya, har pasienten høyere risiko for allergisk reaksjon mot peanøtt enn mot soya og omvendt.
• Utredning av insektallergier før allergen immunterapi (AIT) når en ikke vet sikkert hvilket insekt som var årsak til den allergiske reaksjonen og/eller når pasienten er sensibilisert mot både veps og bie. For praktiske detaljer om AIT henviser vi til nasjonale og internasjonale veiledere (4).
• For å undersøke om pasienten er sensibilisert utelukkende mot varmelabile allergenkomponenter i mat, da det kan bety toleranse for allergenet etter varmebehandling (for eksempel egg og melk
• For å monitorere utvikling av toleranse for kumelk og/eller egg hos barn med kumelk- og/eller eggallergi

Kryssreaktivitet

Noen allergener har molekyler som i stor grad er spesifikke for den allergenkilden de tilhører, mens andre allergener har molekyler med stor grad av strukturlikhet med molekyler fra fylogenetisk fjernt beslektede allergenkilder. To allergener er kryssreaktive hvis det finnes antistoff som kan gjenkjenne begge. Antistoffet vil da vanligvis ha høyere affinitet (bindingsstyrke) mot det ene allergenet. Slik kryssreaktivitet kan inntreffe når sekvenshomologi mellom to molekyler er på omtrent 70 % eller mer (3).

Noen kryssreaksjoner er relativt restriktive, for eksempel kryssreaktivitet mellom ulike gressarter. For eksempel vil pasienter med sensibilisering mot gresspollen ofte også få positivt resultat i serologiske tester og på prikktest mot hvete, som også er en gressart. Andre allergener krysser vide fylogenetiske barrierer, for eksempel midd og reke grunnet tropomyosin.

Hovedallergenet i bjørkepollen, Bet v 1 (PR-10 protein), vil kunne gi kryssensibilisering med en rekke næringsmidler fra planteriket som også har PR-10 protein med stor grad av homologi med Bet v 1. Peanøtt er et eksempel på en allergenkilde som mange bjørkepollenallergikere er sensibilisert mot uten at de får symptomer ved inntak. Dette skyldes den kryssreaktive PR-10-homologen, Ara h 8, i peanøtt.