Bakgrunn

Strømskader hos barn oppstår vanligvis i hjemmet, forårsaket av 240 V vekselstrøm, ev. lavenergi direktestrøm. Sjeldne årsaker hos barn er høyspenning (> 1000 V) og lynnedslag. Vekselstrøm kan forårsake hjertearytmi inkludert ventrikkelflimmer, spesielt hvis strømvei er gjennom toraks. Andre komplikasjoner er indre eller ytre forbrenninger, vevsnekrose med påfølgende nyresvikt og nevrologiske utfall inkludert lammelser, samt syns- og hørselsskader. Det er økt hyppighet av tidlig katarakt ved høyspenningsskader.

Symptomer og funn

Indikasjoner for innleggelse på sykehus

• Høyspenning > 1000 V eller lynnedslag (sendes til Brannskadeavsnittet, Haukeland universitetssykehus)
• Strømvei gjennom toraks (f.eks. ved forbrenninger, sensibilitetsutfall eller smerter på to ekstremiteter. Ved tvil bør barnet henvises til undersøkelse.)
• Bevissthetsforandring
• Nevrologiske utfall
• Alvorlige forbrenninger (konferer med kirurg)
• Arytmier eller andre patologiske EKG-funn

Asymptomatiske barn utsatt for lavspenning, uten bevissthetstap eller andre symptomer, og med normalt EKG, trenger ikke innleggelse på sykehus.

Diagnostikk og utredning

Anamnese

Hvordan oppsto skaden? Er det trygt hjemme? Sannsynlig strømvei, varighet og strømtype. Våt eller tynn hud øker energitilførsel og fare for dypere skader (f.eks. strømledning i munnen). Fallskade i forbindelse med strømskaden? Smerter eller sensibilitetsforandring? Bevissthetsforandring?

Undersøkelse

Kle av barnet. Let godt etter forbrenninger, spesielt på ekstremiteter. Overfladiske hudlesjoner kan skjule dypere vevskade. Ømhet ved palpasjon eller ekstensjon kan indikere dypere skader i muskler eller abdomen. Fraværende puls og smerter på ekstremiteter kan indikere kompartmentsyndrom.

Supplerende undersøkelser

• 12-punkts EKG
• Troponin, CK, LD, myoglobin, kreatinin, elektrolytter, ALAT, urinstrimmeltest (myoglobinuri?). Troponin og CK bør tas først 2–4 timer etter skaden.

Behandling og oppfølging

Hjerte

• Ved normalt EKG og normalt troponinnivå: ikke behov for hjertemonitorering eller nytt EKG. Liten sannsynlighet for alvorlig skade. Barnet kan skrives ut.
• Hvis patologisk EKG eller forhøyet troponinnivå: barnet legges inn for hjerteovervåkning med 3-punkts EKG. 12-punkts EKG og troponin følges daglig inntil bedring. Rytmeforstyrrelser vil vanligvis bedre seg i løpet av få dager, men kan være varige.

Vevsnekrose

Hvis forhøyet CK eller myoglobin: rikelig med i.v. væske for å øke diuresen til minimum 2 ml/kg/t. Vurder forsert alkalisk diurese ved myoglobin > 1000 eller CK > 10 000. Følg CK, kreatinin, kalium hver 2.–4. time (se kapittel Brannskader hos barn).

Betydelig vevsnekrose eller kompartmentsyndrom: vurderes i samråd med kirurg mtp. debridering eller dekompresjon.

Brannskader

Vurderes i samråd med kirurg. Obs. væskebehov og fare for superinfeksjon. Alle strømskader > 1000 V, ved lynnedslag eller betydelige forbrenninger på hender eller føtter skal overføres til Brannskadeavsnittet, Haukeland universitetssykehus (se kapittel Brannskader hos barn).

Orale skader

Dersom barnet har tygget på en ledning, kan dette føre til alvorlige forbrenninger på leppene med risiko for oralstenose. Alvorlige blødninger kan komme etter 2–21 dager dersom underliggende arterier er involvert. Kontakt plastikkirurg for vurdering og oppfølgning.

Nevrologiske utfall og senskader

Ofte varige. Nevrologiske utfall kan debutere uker til måneder etter en skade; derfor bør barn uten symptomer ved skadetidspunkt få en oppfølgning hos fastlegen etter 3 til 6 måneder for nevrologisk undersøkelse og hørsels- og synsundersøkelse. Ved høyspenningsskader bør barn følges av barnenevrolog i minst 6–12 måneder. EMG, nevrografi, VEP, AER, hørsels- og synstest, MR caput/medulla er aktuelle etter den akutte fasen. Ved symptomer bør barn henvises til tverrfaglig team mtp. behov for opptrening og habilitering.

Litteratur

• Veiersted KB et al. Akutte og kroniske skader etter strømulykker. Tidsskr Nor Laegeforen 2003; 123: 2453–6.
• Koumbourlis AC. Electrical injuries. Crit Care Med 2002; 30: S424–30.
• Chen EH, Sareen A. Do children require ECG evaluation and inpatient telemetry after household electrical exposures? Ann Emerg Med 2007; 49: 64–7.
• Bailey BP, Gaudreault P, et al.  Cardiac monitoring of high-risk patients after an electrical injury: a prospective multicentre study. Emerg Med J 2007; 24: 348–52.
• Robets S., Meltzer J. et al An evidence-Base Approach to electrical injuries in children. Ped Emergency Med 2013; 10: 1–16.

Tidligere versjoner

2013: Christopher Inchley