Bakgrunn

• Disse anbefalingene gjelder for barn etter den nyfødtperioden, dvs fra rundt 1 ukes alder og opp til 18 år.
• Hvis mulig skal man alltid tilstrebe enteral væsketilførsel (ev. via sonde) da dette er tryggest, mest fysiologisk og gir best energitilførsel.
• Det vil imidlertid være en del situasjoner der man over kortere perioder må gi intravenøs (IV) væsketilførsel til barn.
  • Parenteral ernæring etter første levemåned og indikasjoner omtales i eget kapittel
• De fleste barn som får IV væske er ikke friske, og væsketilførsel må tilpasses den kliniske problemstillingen. Ved akutt sykdom, skade eller etter kirurgi oppstår en nevroendokrin stressrespons. Økt sekresjon av antidiuretisk hormon (ADH) er et ledd i denne stressresponsen. Det fører til retensjon av vann og risiko for hyponatremi. Barn er spesielt utsatt for hyponatremi, bl.a. fordi de har mindre evne til å kompensere med natrium/kalium pumpen i cellemembranen og de er mere utsatt for skade ved hyponatremi fordi de har trangere forhold intrakranielt hvis de utvikler hjerneødem. Det er derfor anbefalt å gi barn væske med et høyere natriuminnhold enn det man tidligere benyttet, og også ofte et noe mindre volum enn den tradisjonelle Holliday & Segars væskeformel tilsier, se under.

Behandling og oppfølging

Type vedlikeholdsvæske

• Vi anbefaler at man bruker en kommersiell isoton løsning (Na 130–154 mmol/L) med glukose 50 mg/ml, og tilsatt adekvat mengde kalium.
  • Plasmalyte-glukose 50 mg/ml^® er et eksempel på en ferdigløsning med 140 mmol NaCl og 5 mmol KCl per liter.
  • Alternativt kan man lage en løsning med glukose 50 mg/ml tilsatt NaCl 130 mmol/L og kalium (se under).
• Kaliumtilskudd kan være nødvendig pga. nyrenes manglende evne til å spare på kalium. Tradisjonelt har vedlikeholdsløsninger inneholdt KCl 20 mmol/L. Kaliumbehovet er individuelt – avhengig av varighet IV behandling, underliggende tilstand og s-K verdier.
  • Plasmalyte-glukose 50 mg/ml^® kan gis i inntil et døgn uten ekstra K-tilsetninger. Deretter, eller tidligere, tilsettes 15 mmol KCl/L (= totalt 20 mmol/L).
  • En løsning med glukose 50 mg/ml tilsatt NaCl 130 mmol/L vil vanligvis tilsettes KCl 20 mmol/L fra starten.

Ved nyresvikt og risiko for hyperkalemi må kaliumtilskudd reduseres.

Volum væskemengde beregnes ut fra Holliday & Segars formel for friske barn:

• Et barn på 25 kg skal etter denne formelen ha 1000 ml (for første 10 kg) + 500 ml (for vekt 10–20 kg) + 100 ml (for vekt 20–25 kg) = 1600 ml/24 timer
• Normalbehov fra 1 ukes alder til ca 6 mnd er noe høyere: 150–120 ml/kg/d
• Maksimal væsketilførsel er vanligvis 2500 ml for gutter (fra 70 kg) og 2000 ml for jenter (fra 45 kg).

NB: I væskeregnskap må også alltid medikamenter (væske/infusjoner) inkluderes.

Ved akutt sykdom, etter akutt skade og postoperativt anbefales første 1-2 døgn at man gir omtrent 80 % av Holliday og Segars formel (eller 80 % av normalbehov for spedbarn) som et utgangspunkt for volum væsketilførsel

• Ytterligere reduksjon ned mot 50 % kan være aktuelt ved klare tegn på SIADH.
• Væskebehandling av barn med lungesykdom og/eller alvorlig hjertesvikt er vanskelig å styre. Hos disse barna bør enteral ernæring (gjerne kontinuerlig sondeernæring) være førstevalg. IV væsker bør holdes på et minimum, og hvis behov for medikamentinfusjoner anbefales det bruk av mest mulig konsentrert utblanding.
• Væskebehandling må også individualiseres ved lever- og/eller nyresvikt

Monitorering av barn som får IV vedlikeholdsbehandling med væske

• Ved innkomst:
  • Vekt.
  • Blodprøver: Hb, Na, K, Cl, kreatinin, glukose, evt. kapillær/venøs blodgass
• Daglig vekt; gir oftest indikasjon på væskeoverskudd/-underskudd, men kan være misvisende ved for eksempel opphopning av væske i tarmlumen, ascites eller pleurvæske.
• Følg med på om barnet tisser/barnets diurese og evt. veie bleier.
• Væskebalanse: Nøye regnskap mellom det som totalt går inn og diurese, avføring og eventuelle andre tap må gjøres ved alvorlig/kritisk syke barn.
• Insensibelt væsketap (respirasjon, hud) er ca 20 ml/kg/d hos barn etter nyfødtperioden.
• Kontrollere Na, K og blodsukker minst en gang daglig, ved ustabile pasienter hyppigere.

NB. Hvis barnet har behov for rehydrering og erstatning av tap skal dette skje med balanserte isotone løsninger (se Akutt gastroenteritt og dehydrering).

Referanser og litteratur

1. Holliday MA, Segar WE. The maintenance need for water in parenteral fluid therapy. Pediatrics 1957; 19: 823–832
2. Duke T, Molyneux E. Intravenous fluids for seriously ill children: Time to reconsider. Lancet 2003; 362, 9392.
3. Drysdale SB, et al. The impact of the National Patient Safety Agency intravenous fluid alert on iatrogenic hyponatraemia in children. Eur J Pediatr 2010; 169:813–817
4. McNab S et al 140 mmol/L of sodium versus 77 mmol/L of sodium in maintenance intravenous fluid therapy for children in hospital (PIMS): a randomised controlled double-blind trial. Lancet 2015; 385: 1090-7.
5. Lehtiranta S, et al. Risk of Electrolyte Disorders in Acutely Ill Children Receiving Commercially Available Plasmalike Isotonic Fluids: A Randomized Clinical Trial. JAMA Pediatr 2021; 175:28-35.
6. Feld LG, et al. Clinical Practice Guideline (AAP): Maintenance Intravenous Fluids in Children. Pediatrics. 2018;142 :e20183083
7. Greenbaum LA. Maintenance and Replacement Therapy. (pp 425-8). Nelson Textbook of Pediatrics 21st Ed. 2018, Elsevier, Philadelphia
8. UK retningslinjer: https://www.nice.org.uk/guidance/ng29/resources/algorithms-for-iv-fluid-therapy-in-children-and-young-people-in-hospital-set-of-6-pdf-2190274957
9. Svenske retningslinjer: https://www.lakemedelsverket.se/sv/behandling-och-forskrivning/behandlingsrekommendationer/sok-behandlingsrekommendationer/intravenos-vatskebehandling-till-barn-behandlingsrekommendation
10. Greenbaum LA. Maintenance and Replacement Therapy. (pp 425-8). Nelson Textbook of Pediatrics. 21st Ed. 2018, Elsevier, Philadelphia

Publisert 2013: Claus Klingenberg, Baard Ingvaldsen og Inger Marie Drage