Bakgrunn

Forgiftninger med petroleumsprodukter skjer oftest med alifatiske hydrokarboner (bensin, diesel, lampeolje, tennvæske osv), og i mindre grad med aromatiske hydrokarboner (benzen, naftalen, toluen osv – obs ved sniffing). Den vanligste forgiftningsmåten hos barn er gjennom inntak av en munnfull lampeolje, tennvæske, white spirit, bensin etc. Toksisiteten består i hovedsak av luftveisplager ved aspirasjon/inhalasjon, mens plagene fra GI-trakten er mindre. De minst viskøse og mest flyktige produktene gir størst risiko både for aspirasjon og lungeskade, også i små mengder. Væsken sprer seg lett, denaturerer surfactant, penetrerer til alveolene, gir epitelskade med påfølgende bronkokonstriksjon og en kjemisk pneumonitt med infiltrater og mikroatelektaser, noen sjeldne ganger nekrotisk pneumonitt og pneumatocele, ev. pneumothoraks. De mindre flyktige og mer viskøse produktene, som renset parafin, kan gi en pseudotumorliknende eksogen lipidpneumoni. Alifatiske hydrokarboner absorberes lite fra tarmen, aromatiske absorberes mer og er mer toksiske.

Symptomer og funn

Ofte inntak av kun små mengder og ingen alvorlig aspirasjon; barnet forblir uten symptomer! Eventuelle symptomer/funn kan være:

• Uspesifikke: Feber uten relasjon til infeksjon. Kvalme, magesmerter og diaré er vanlig og oftest forbigående (NB oppkast øker fare for aspirasjon). Somnolens, svimmelhet, koma og evt. kramper kan forekomme (CNS-symptomer sekundært til hypoksi).
• Luftveissymptomer: Hoste, takypné og dyspné. Lungesymptomene kommer gjerne i løpet av den første halvtimen, røntgenforandringer etter 2–8 timer. Hypoksi er et alvorlig symptom. Cyanose, hemoptyse, brystsmerter, magesmerter.
• Andre organer: Sjeldent nyre- eller leverpåvirkning, multiorgansvikt kan forekomme (sekundært til pneumonitt/hypoksi). Det er risiko for hjertearytmier.

Hvis symptomfri i seks timer er sannsynligheten liten for alvorlige komplikasjoner.

Diagnostikk og utredning

Observasjon for luftveisplager.

Asymptomatiske pasienter observeres minst seks timer før de kan sendes hjem. Symptomatiske pasienter observeres minst 24 timer.

Ved symptomer bør overvåkingen inkludere pulsoksymetri, EKG og blodgasser.

Infeksjonsprøver (CRP, hvite), nyre-, leverparametere av symptomatiske.

Røntgenthoraks av alle symptomatiske pasienter (minst to timer etter eksponering).

Behandling og oppfølging

• Ikke fremkalling av brekninger. Ikke ventrikkeltømming. Ikke kull (binder dårlig hydrokaboner). Hvis man må ventrikkeltømme på grunn av andre agens, bør dette nøye vurderes og eventuelt gjøres med barnet intubert. Heller ikke endotrachealtube med cuff gir full sikkerhet. Konferer med giftinformasjonen.
• Behandlingen er symptomatisk. Gi gjerne barnet melk å drikke, ev. noen skjeer fløteiskrem, men ikke hvis barnet protesterer (Unngå å provosere fram brekninger).
• Avhengig av symptomene skal barnet aktivt behandles med O₂-tilførsel og ev. med CPAP eller respirator.
• Inhalasjon av beta 2-agonist kan være indisert. Adrenalin/racemisk adrenalin kan utløse arytmi og skal ikke brukes.
• Behandling med steroider har ingen dokumentert virkning, men kan vurderes ved uttalt kjemisk pneumoni og luftveisobstruksjon.
• Antibiotika gis bare ved holdepunkter for infeksjon.
• Intubasjon og respiratorbehandling hvis nødvendig.
• ECMO kan i sjeldne tilfeller være nødvendig.

Samhandling

Kontakt Giftinformasjonen ved behov.

Referanser

1. The Merck Manual, 2013. Hydrocarbon Poisoning. Tilgjengelig fra http://www.merckmanuals.com/professional/injuries_poisoning/poisoning/hydrocarbon_poisoning.html
2. Behrman RE, Kliegman RM, Jenson HB. Nelson Textbook of Pediatrics, 17th Ed., Saunders 2004.
3. Helsebiblioteket. Emnebibliotek forgiftninger, 2013. Tilgjengelig fra www.helsebiblioteket.no

Publisert 1998: Helene Lindvik og Anders Alme
Revidert 2007: Anders Alme og Helene Lindvik