Bakgrunn

• Bakteriell bløtvevsinfeksjon i trakea som kan forårsake livstruende luftveisobstruksjon. 
• Sjelden tilstand med usikker insidens som kan forekomme i alle aldre, sees hyppigst hos barn < 6 år og er farligst for barn < 3 år pga liten diameter i trakea. 
• I de alvorligste tilfeller dannes obstruerende pseudomembraner, mikroabsesser, nekrose og purulent sekresjon i trakea. Affeksjon av larynks og bronkier forekommer også. 
• Bakteriell trakeitt forutgås som regel av en viral øvre luftveisinfeksjon, der mikrober fra pasientens normalflora trenger inn i trakealveggen gjennom svekkede slimhinner. 
  • Vanligst påvises S. aureus. Andre relevante agens er S. pneumoniae, S. pyogenes, H. influenzae og evt. M. catarrhalis.
  • Infeksjonen kan være polymikrobiell, og anaerober kan bidra. 
• Forutgående viral luftveisinfeksjon er vanlig. En virusinfeksjon i seg selv kan være årsak til akutt trakeitt, men man forventer da et mildere forløp. I noen tilfeller kan bakterielle infeksjoner og gi et mildere forløp. Trolig finnes det blandingsbilder hvor etiologi er uklar.  

NB! Utredning og behandling ved spørsmål om bakteriell trakeitt bør være i samarbeid mellom erfaren barnelege, ØNH-lege og anestesilege. 

Symptomer og funn

• Etter noen dager med øvre luftveissymptomer tilkommer respirasjonsbesvær med stridor, hoste og gjerne heshet. 
• Feber, sikling, spisevansker og purulent ekspektorat er vanlig. 
• Symptomene kan minne om akutt laryngitt, spesielt i tidlig fase, men barnet er oftest sykere, hosten er i mindre grad gjøende, og stridor/respirasjonsvansker responderer dårlig på inhalasjonsbehandling med adrenalin. 
• Samtidig klinikk på sepsis, sirkulasjonssvikt og evt. toksisk sjokk-syndrom (TSS) kan forekomme, særlig dersom S. aureus eller S. pyogenes er utløsende mikrober. 

Diagnostikk og utredning

Diagnostiske kriterier

Kliniske tegn på luftveisobstruksjon og i tillegg minst 2 av følgende 3: 

1. Radiografiske tegn på intratrakeale membraner (se under).
2. Endoskopisk (Direkte/fleksibel laryngoskopi eller bronkoskopi) visualisert laryngotrakeal inflammasjon, mukopurulent sekresjon og evt. pseudomembraner.  
3. Vekst av patogene bakterier i aspirat fra trakea.

Prøvetaking og bilder 

• Ekspektorat til dyrkning dersom barnet klarer å avgi sputum! 
• Blodprøver: Hb, hvite m/diff, trombocytter, CRP, prokalsitonin (dersom tilgjengelig), blodkultur og  syre-base status. 
• Obs at inflammasjonsmarkører ikke nødvendigvis er like eleverte som ved «typisk» bakteriell infeksjon. Pasienter med septisk presentasjon vil oftere ha klassiske funn i blodprøver, og sjansen for vekst i blodkultur er større.  
• Rtg. thorax og rtg. trakea med front- og sidebilde. Kan vise subglottisk tranghet (steeple sign) og irregulært «fillete» utseende på trakea (lineære fylningsdefekter) samt lungeinfiltrater. Hyperinflaterte lunger, atelektaser og lungeødem er også beskrevet.
• CT thorax kan utføres ved tvil om diagnose/ved mistanke om andre alvorlige tilstander i luftveier/mediastinum, men skal ikke forsinke viktig utredning og behandling. 

Behandling og oppfølging

• Frie luftveier sikres. O₂ på maske gis på liberal indikasjon, og alltid ved SpO₂ < 92 %.
• Inhalasjoner med adrenalin 1 mg/ml kan forsøkes før utredning iverksettes. 
• Ved truende luftveisobstruksjon/respirasjonssvikt prioriteres luftveiskontroll før diagnostikk, men samkjøres når mulig. 
• Minst 50 % av pasientene trenger respiratorbehandling.
  • Pasienten tas imot i lokalitet som ivaretar intubasjonsberedskap. 
  • Mindre tubediameter enn antatt kan være nødvendig.  
  • Trakea inspiseres og beskrives ved direkte laryngoskopi når der er indikasjon for akutt intubasjon. Mikrobiologi fra trakea sikres så via tuben.
  • Etter ev. intubasjon suges trakea hyppig via tuben, bl.a. for å fjerne toksiner og begrense systemisk påvirkning. 
• Antibiotika: 
  • Cefotaksim 50 mg/kg x 4 (maks 1,5 g/dose) og klindamycin 10 mg/kg x 4 i.v. (maks døgndose 450 mg/dose) startes så snart blodkultur og ev. prøver fra sputum er sikret. 
  • Påvises gule stafylokokker i trakealsekret og/eller i blodkultur, skiftes fra cefotaksim til kloksacillin 50 mg/kg x 4 (maks 2 g/dose).
  • Klindamycin beholdes til man har kontroll på luftveier og infeksjon. 
  • Varighet av antibiotika må individualiseres, men minimum 7 dager i.v. Peroral hale vurderes.
• Effekten av systemiske steroider er uklar, men vurderes i alvorlige tilfeller. 

Referanser og litteratur

1. https://www.uptodate.com/contents/bacterial-tracheitis-in-children-clinical-features-and-diagnosis (2023)
2. Hopkins A, et al. Changing epidemiology of life-threatening upper airway infections: the reemergence of bacterial tracheitis. Pediatrics. 2006; 118: 1418-21.
3. Tebruegge M, et al. Bacterial tracheitis: a multi-centre perspective. Scand J Infect Dis. 2009;41: 548-57.
4. Casazza G, et al. Pediatric Bacterial Tracheitis—A Variable Entity: Case Series with Literature Review. Otolaryngology–Head and Neck Surgery. 2019;160:546-9. 
5. Salamone FN, et al. Bacterial Tracheitis Reexamined: Is There a Less Severe Manifestation? Otolaryngology–Head and Neck Surgery. 2004;131(6):871-876. doi:10.1016/j.otohns.2004.06.708
6. Tebruegge, Marc et al. ‘Bacterial Tracheitis – Tremendously Rare, but Truly Important: A Systematic Review’. J Pediatr Infect Dis. 2009;4:199–209
7. Øymar K. Bakteriell trakeitt. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 1417-9.

Ny versjon 2006: Claus Klingenberg og Knut Øymar

Revisjon 2012: Knut Øymar og Claus Klingenberg