• Folketrygdlovens Kap. 9 omtaler rett til omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger ved barns sykdom. 
• Ny lov om pleiepenger trådte i kraft i 2017, men har gjennomgått flere lovendringer siden den gang. Det er også gjort endringer i regelverket som omhandler omsorgspenger og opplæringspenger. 
• Helse- og omsorgstjenesteloven omtaler kommunal omsorgsstønad. 

I dette avsnittet omtales:

• Pleiepenger
• Opplæringspenger
• Omsorgspenger ved barns og barnepassers sykdom
• Grunnstønad
• Hjelpestønad
• Omsorgsstønad fra kommunen

Pleiepenger 

• Pleiepenger skal gi foreldrene en midlertidig kompensasjon for tapt arbeidsinntekt i forbindelse med sykt barn.
• Pleiepenger kan som hovedregel ytes til barnet er 18 år. Dersom barnet er over 18 år, gjelder kun retten til pleiepenger dersom barnet har en utviklingshemming og har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. 
• Generell regel er at pleiepenger kan innvilges “når barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom eller skade”. Pleiepenger gis fra første dag. 

Hvem kan få pleiepenger?
Et medlem som har omsorg for barn under 18 år, har rett til pleiepenger når barnet på grunn av sykdom, skade eller lyte har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, og medlemmet derfor må være borte fra arbeidet.

Hvem regnes som omsorgsperson?

• Som regel er det foreldrene som er omsorgspersonene for barnet, også når de ikke bor sammen. 
• Omsorgspersoner kan også være fosterforeldre, eller steforeldre.
• Andre kan ha rett til pleiepenger hvis de helt eller delvis har omsorgen for barnet i perioden de søker pleiepenger. F.eks. venner, voksne søsken, besteforeldre, tante eller onkel.

Omsorgspersonen må ha vært i inntektsgivende arbeid siste 4 uker før pleiepengebehovet oppstår. Likestilt med arbeidsinntekt er svangerskapspenger, foreldrepenger, omsorgspenger, dagpenger, sykepenger, opplæringspenger og pleiepenger. Kommunal omsorgsstønad er også ansett som inntektsgivende arbeid. Om omsorgspersonen har vært midlertidig ute av jobb i mindre enn 4 uker, har NAV egne metoder å vurdere dette på, og personen må da kontakte NAV direkte. 

Vilkår for pleiepenger

• Det er et vilkår at mottaker av pleiepenger har omsorg for barnet.
• Det er ikke et vilkår at sykdommen eller skaden er alvorlig, men det må være behov for kontinuerlig tilsyn eller pleie. Sykdom omfatter både somatiske og psykiske sykdomstilstander. 
• Dersom barnets behov for kontinuerlig tilsyn og pleie tilsier det, kan inntil to omsorgspersoner få inntil 100 % pleiepenger hver samtidig. Det er dog et krav at begge må ha minst 20 % pleiepenger hver.
• Under sykehusinnleggelser vil vilkåret om kontinuerlig tilsyn og pleie være oppfylt om omsorgspersonene oppholder seg på sykehuset, selv om det er helsepersonell som har ansvaret for tilsyn og pleie av barnet.
• Barn innlagt på nyfødtavdeling har krav på å ha en-1 eller begge foreldre tilstede hos seg under innleggelsen. Nyfødte som er innlagt sykehus fyller de medisinske vilkår for pleiepenger, det er nå ingen tilleggskrav knyttet til barnets tilstand eller hvilken behandling barnet mottar, og rettigheten varer normalt hele oppholdet. I hvilken grad en eller begge foreldre ønsker å være tilstede hos barnet er opp til den enkelte familie, men det er et krav om tilstedeværelse i avdelingen for å motta ytelsen. Det gis ikke pleiepenger for å ta vare på andre enn det innlagte barnet. Barnet regnes fortsatt som innlagt hvis det får behandling og oppfølging på «hjemmesykehus».

Forholdet mellom pleiepenger og foreldrepenger
Foreldre kan utsette foreldrepermisjonen så lenge det er behov for pleiepenger, selv om barnet utskrives fra sykehus/hjemmesykehus. Foreldre trenger ikke å søke om dette. Foreldrepermisjonen fortsetter automatisk når pleiepengeperioden er slutt. Dog må foreldrepermisjonen være brukt opp innen barnet har fylt 3 år. 

Graderte pleiepenger
Pleiepengene graderes i 3 ulike situasjoner:

• barnet er fast og regelmessig i en tilsynsordning (f.eks. barnehage, skole, annet dagtilbud) deler av dagen eller uken
• omsorgspersonen(e) skal jobbe noe i perioden de har pleiepenger
• to omsorgspersoner skal dele på å pleie barnet

Pleiepengene graderes ned for hver time barnet har tilsyn av andre, målt opp mot en normalarbeidsuke på 37,5 time. Pleiepenger kan graderes ned til 20 %.

Unntak fra graderingsreglene
I disse tilfellene skal pleiepengene som hovedregel ikke graderes:

• Uregelmessig/sporadisk: Besøk i tilsynsordningen av mer sporadisk, uregelmessig og kort varighet anses ikke som etablert tilsynsordning. I slike tilfeller vil omsorgspersonen ha rett på 100 % pleiepenger.
• Nattevåk: Dersom barnets sykdom/tilstand gjør at omsorgspersonene må være våkne om natten for å pleie eller ha tilsyn med barnet, og dermed ikke kan gå på jobb dagen etter fordi de selv må hvile ut, skal ikke pleiepengene graderes selv om barnet er i en tilsynsordning på dagtid. Det må være en sammenheng mellom pleien og tilsynet som gis på natten og barnets sykdom. 
• Beredskap: Unntak fra graderingsreglene gjelder også dersom omsorgspersoner må være i beredskap eller tilgjengelige på grunn av barnets sykdom/tilstand, selv om barnet er i en tilsynsordning. Det kan for eksempel være at de må være til stede i barnehagen eller klasserommet, eller på annen måte være i nærheten og tilgjengelig for barnet når barnet er i tilsynsordningen.

Dokumentasjon
Det kreves legeerklæring fra lege i spesialisthelsetjenesten for å kunne søke om pleiepenger. Samme legeerklæring kan benyttes av flere pleiepengemottakere.

Utforming av legeerklæring og ny, digital søknad
Det er ikke lenger behov for å bruke det gamle pleiepengeskjemaet på flere sider i papirform. NAV har utviklet en digital søknad for pleiepenger som omsorgspersonene selv fyller ut. Det kan enten skrives legeerklæring på ordinært vis eller i nytt, forenklet pleiepengeskjema. Denne tar omsorgspersonene bilde av, og laster opp direkte i den digitale søknaden.

I legeerklæring må følgende omtales:

• Diagnose og diagnosekode. Benytt kodene fra ICD-10 hvis mulig.
• Barnets tilstand og funksjonsnivå på søknadstidspunktet.
• Forventet tilstand i tiden fremover (dersom det er en langvarig/varig tilstand, bør dette komme tydelig fram).
• Barnets tilsyns- og pleiebehov, og om det trenger kontinuerlig tilsyn og pleie
• Om det er behov for mer enn en omsorgsperson.
• Barnet helt eller delvis forventes å kunne gå i barnehage, på skole/SFO/AKS.
• Nattevåk eller beredskap/tilgjengelighet, eller uregelmessig/sporadisk opphold i tilsynsordningen.
• Om personen over 18 år med tilsyns- og pleiebehov har en utviklingshemming og beskrivelse av sykdommen (hvorvidt man skal tolke begrepet utviklingshemming snevert eller romslig, er det ingen retningslinjer for, men diagnoser som påvirker kognitiv funksjon vil muligens kunne falle innenfor).
• For nyfødte innlagt nyfødt intensivavdeling er det kun behov for en kort erklæring som beskriver at barnet har behov for innleggelse og tidspunkt for innleggelsen

Ved søknad om forlengelse av pleiepenger, kan det være lurt å få med:

• Hvordan sykdommen har utviklet seg
• Prognose (når det gjelder barn med livstruende/palliative tilstander må dette fremkomme tydelig i legeerklæringen)

Dette skal som hovedregel ikke omtales i legeerklæringen:

• Søknadsperiode for pleiepengene
• Prosent/grad av pleiepenger
• Hvorvidt man mener at omsorgspersonene har rett på pleiepenger eller ikke

Det er omsorgspersonene selv som fyller inn søknadsperiode i søknaden. I pleiepengeskjemaet er det et felt hvor man bes oppgi tidsperiode. Dette må ikke misforstås som at man skal oppgi søknadsperiode på vegne av omsorgspersonene. Tidsperioden man som lege blir bedt om å oppgi i skjemaet, er det tidsrommet man mener legeerklæringen kan anses å være gyldig. NAV skal vurdere om omsorgspersonene har rett på pleiepenger, hvilken dekningsgrad som eventuelt ytes og hvor lenge det skal ytes pleiepenger, basert på legeerklæringen og de opplysninger som legges ved i søknaden. 

Utfordringer knyttet til barn som er «utskrevet» / ferdig utredet
Foreldre til barn som har fått oppfølging og utredning i Barne- og ungdomspsykiatrien, eller Barne- og ungdomshabiliteringstjenesten, med diagnoser som utviklingshemming, autisme, ADHD og andre nevropsykologiske diagnoser, som har behov for pleiepenger i perioder, faller per i dag mellom alle stoler når barna skrives ut av spesialisthelsetjenesten. 

Enn så lenge er det kun sykehuslege eller lege i spesialisthelsetjenesten som kan skrive legeerklæring for pleiepenger. 

Pleiepenger etter barns død

• Når et barn dør, trenger ikke omsorgspersonen(e) som mottar pleiepenger for barnet å gi beskjed til NAV eller søke om å beholde pleiepengene en stund til.
• For dem som har mottatt pleiepenger før barnet dør, uavhengig av lenge på periode, vil de som hovedregel automatisk kunne motta pleiepenger i opptil 30 dager (6 uker) etter barnets dødsfall.
• Dersom omsorgspersonen(e) har mottatt 100 % pleiepenger i minst 3 år sammenhengende, kan de få pleiepenger i opptil 3 måneder etter barnets død (12 uker).
• Se også eget kapittel om Psykososial oppfølging av foreldre/familie etter dødsfall ved Nyfødtintensivavdeling

Opplæringspenger

• Et medlem som har omsorg for barn med funksjonsvariasjon eller langvarig sykdom, har rett til opplæringspenger dersom vedkommende gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon, eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. 
• Definisjonen av hvem som kan anses å være barnets omsorgsperson er den samme som for pleiepenger, dvs. at eksempelvis besteforeldre også kan motta opplæringspenger for å delta på kurs eller lignende. 
• Der omsorgspersonen har omsorg for en person over 18 år med funksjonsvariasjon eller langvarig sykdom, kan det også ytes opplæringspenger.

Omsorgspenger ved barns og barnepassers sykdom 

Omsorgspenger (også kalt sykt barn-dager) er en ytelse foreldre med omsorg for barn har automatisk rett på ut kalenderåret barnet har fylt 12 år. Foreldre til barn med kronisk sykdom, funksjonsvariasjon eller langvarig sykdom, kan få ekstra omsorgsdager så fremt de oppfyller vilkårene. Begrepet langvarig sykdom ble tatt inn i lovverket fra 01.01.23, for å romme flere diagnoser og tilstander.

Vilkår for omsorgspenger

• Man er medlem av folketrygden
• Man har omsorgen for barnet
• Man er yrkesaktiv og har vært i jobb i minst 4 uker
  (se informasjon på NAV sine sider om unntak fra dette)

Antall omsorgsdager

• 10 omsorgsdager per kalenderår for ett eller to barn
• 15 omsorgsdager per kalenderår for tre eller flere barn
• Foreldre som ikke bor sammen, men som har avtale om delt bosted, får 10 eller 15 omsorgsdager hver avhengig av hvor mange barn de har
• Foreldre som er alene om omsorgen får dobbelt antall dager (må søkes om)

Foreldre kan bruke omsorgsdager når de må være borte fra jobb fordi:

• barnet, eller den som passer barnet, er blitt syk.
• barnet skal til lege, selv om barnet ikke er sykt den aktuelle dagen.
• de skal delta på et oppfølgingsmøte med barnet. Dette kan for eksempel være med lege, fysioterapeut, PPT, BUP, eller ansvarsgruppe i forbindelse med individuell plan.
• den som til vanlig passer barnet må følge et annet barn til utredning eller innleggelse.
• den andre omsorgspersonen ikke kan ha tilsyn med barnet på grunn av omsorgen for andre barn. Dette gjelder selv om den andre omsorgspersonen mottar foreldrepenger eller pleiepenger.

Kronisk sykdom, funksjonsvariasjon eller langvarig sykdom

• Foreldre til barn med kronisk sykdom, funksjonsvariasjon eller langvarig sykdom som fører til at de har høyere risiko for å være borte fra jobb, kan søke ekstra omsorgsdager fra NAV. Omsorgspengene refunderes fullt ut.
• Det er bare foreldre og fosterforeldre som barnet bor fast hos, som kan få ekstra omsorgsdager. Foreldre må søke hver for seg.
• Foreldre kan få 10 ekstra omsorgsdager for hvert kalenderår, eller 20 ekstra omsorgsdager hvis de er alene om omsorgen.
• Har foreldrene flere barn med kronisk sykdom, funksjonsvariasjon eller langvarig sykdom, kan de få 10 ekstra dager for hvert barn. De må sende en søknad per barn.
• Frilansere eller selvstendig næringsdrivende som har omsorgen for et barn med kronisk eller langvarig sykdom eller funksjonsvariasjon over 12 år, får nå omsorgspenger fra og med 1. fraværsdag.
• Retten til ekstra omsorgsdager gjelder ut kalenderåret barnet er fylt 18 år.

Dokumentasjon

I legeerklæringen må NAV ha svar på:

• Diagnose
• Bekreftelse på at barnets sykdom/funksjonshemning fører til at det er en markert høyere risiko for fravær fra arbeid
• Legens underskrift og dato
• Legens navn, legesenter og adresse

NB! Forskrift 25. mars 1997 nr. 263 om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter folketrygdloven § 9-6 andre ledd er opphevet.

Grunnstønad 

Grunnstønad er en skattefri ytelse barnet eller foreldrene kan få for ekstrautgifter i forbindelse med barnets sykdom/diagnose, som f.eks. utgifter til kosthold, slitasje på klær og tøy, tekniske hjelpemidler, utgifter til transport m.m. 

• Det er ingen aldersgrense for å få grunnstønad
• Grunnstønaden dekker ikke utgifter til medisiner
• Ekstrautgiftene må vare i 2–3 år eller mer
• Det er 6 ulike satser 

Det er verdt å merke seg at enkelte diagnoser automatisk kvalifiserer til grunnstønad, som for eksempel ADHD hyperkinetisk lidelse og astma. 

Om de ulike kategoriene av ekstrautgifter

• Diett
  Foreldre eller barnet kan få stønad fordi det er nødvendig å ha spesialdiett. En spesialist må stille diagnosen og beskrive dietten. Flere sykdommer, som for eksempel cøliaki og cystisk fibrose, gir rett til grunnstønad etter faste satser uten krav om å dokumentere ekstrautgiftene. Melkeintoleranse, laktoseintoleranse og non-cøliaki/glutenintoleranse gir ikke rett til stønad.
• Slitasje på klær, sengetøy, sko og støvler
  Foreldre eller barnet kan få stønad på grunn av ekstra slitasje eller hyppig vasking som skyldes den medisinske situasjonen. Madrasser, dyner, puter, håndklær og kluter blir ikke regnet som klær eller sengetøy.
  Barn under 18 år med hyperkinetiske forstyrrelser, for eksempel ADHD med hyperaktivitet, får grunnstønad sats 1 til dekning av ekstrautgifter ved klesslitasje. Det er ikke nødvendig å dokumentere ekstrautgiftene. De medisinske opplysningene må beskrive en hyperaktiv adferd. Det er ikke tilstrekkelig å oppgi diagnosekode eller diagnose.
• Tekniske hjelpemidler
  Foreldre eller barnet kan få stønad til strømutgifter til elektriske hjelpemidler, som for eksempel seng og rullestol, batterier til høreapparat, utgifter til cochlea implantat og trygghetsalarm.
• Transport
  Foreldre eller barnet kan få stønad til nødvendige ekstrautgifter til transport eller drift av bil som skyldes den medisinske tilstanden.

Dokumentasjon

• Søknaden er både digital og på papir.
• Foresatte søker på vegne av barnet. De trenger ikke å sende med legeerklæring, men skal bare oppgi legens navn og behandlingssted/kontor i søknaden, så vil NAV ta direkte kontakt med aktuell lege dersom det blir aktuelt å innhente dokumentasjon.

Hjelpestønad 

Hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad er en skattefri ytelse barnet og foreldre kan få dersom barnet:

• har behov for tilsyn og pleie på grunn av den medisinske situasjonen. 
• må ha hjelp til personlige gjøremål som andre ikke trenger
• har et hjelpebehov som antas å vare i 2–3 år eller mer og som skyldes den medisinske tilstanden
• får utført pleien eller tilsynet ved hjelp av privatpersoner, som i de aller fleste tilfeller når det gjelder barn vil være foreldre, fosterforeldre, besteforeldre, eller andre nære omsorgspersoner

Stønaden skal kompensere for all ekstra tid man bruker på barnets pleie- og tilsynsbehov som er utover det som er normalt for barnets alder.

For å ha rett til hjelpestønad, må utgiftene til pleie og tilsyn minst tilsvare sats 1, som er 1 263 kroner per måned. Beløpet er ment å dekke 2–2,5 timer privat hjelp per uke.
Det finnes 4 ulike satser med hjelpestønad. 

Sats 1 er det høyeste beløpet som blir utbetalt til personer over 18 år.

Eksempler som faller inn under hva man kan få hjelpestønad til:

• generelt tilsyn og hjelp, ADL
• personlig stell og hygiene
• måltider, spisetrening
• opplæring og trening
• forebygge skader
• stimulering, motivasjon og trøst
• nattevåk, tilsyn på natt
• tid man bruker på å klargjøre, bruke, vedlikeholde og vaske medisinsk utstyr

Eksempler på hva man ikke kan få hjelpestønad til:

• praktisk hjelp som matlaging, rydding, vasking eller innkjøp
• hjelp når andre offentlige instanser dekker dette
• behandling hos profesjonelle tilbydere av personlige tjenester m.m.

I rundskrivet om grunn- og hjelpestønad, står det beskrevet hva som legges til grunn i de ulike satsene:

Sats 1

“Tilsyns- og pleiebehovet må være så omfattende at det gir grunnlag for et vederlag som minst svarer til hjelpestønadssatsen. Dette svarer omtrent til hva det på årsbasis koster å betale for 2 – 2 1/2 timer hjelp pr. uke.”

Sats 2

“Forhøyet hjelpestønad sats 2 kan være aktuelt ved fysiske og psykiske funksjonshemninger av moderat grad. Barnet må ha behov for pleie og tilsyn i forbindelse med daglige gjøremål som f.eks. personlig hygiene, i spisesituasjoner og på grunn av gangvansker. Det samme gjelder tilfelle der barnet trenger tilsyn utendørs. Dette gjelder f.eks. barn med sansedefekter, bevegelsesvansker og barn med sykdommer som gir risiko for anfall eller aktive sykdomsutbrudd og ved psykisk retardasjon. Det samme gjelder tilfelle der barnet har behov for opplæring, trening eller behandling. Hjelpebehovets omfang må være relativt betydelig, men det kreves ikke at barnet er avhengig av konstant tilsyn døgnet rundt.”

Sats 3

“Hjelpebehovets omfang må være av et relativt betydelig omfang for at forhøyet hjelpestønad sats 3 kan tilstås. Barnets funksjonsevne vil oftest være nedsatt i så betydelig grad at omsorgen for barnet er til hinder for at pleieren utfører andre nødvendige, daglige gjøremål og barnets hjelpebehov vil oftest være av et så betydelig omfang at det går ut over familiens øvrige gjøremål. Dette kan være tilfelle når barnet er delvis sengeliggende, og når det er behov for pleie og tilsyn i forbindelse med daglige personlige gjøremål. Det samme gjelder tilfeller hvor det er behov for omfattende tilsyn i perioder av døgnet. Det kreves imidlertid ikke at det er behov for tilsyn døgnet rundt. Dette gjelder både ved fysiske og psykiske funksjonshemninger. Eksempler kan være atferdsforstyrrelser som gir store samhandlingsproblemer med andre mennesker, hyperaktivitet og psykisk utviklingshemning. Det samme kan sies om sykdomstilstander som gir risiko for sykdomsutbrudd med alvorlige følger og krampeanfall som kan medføre at barnet skader seg.”

Sats 4

“For rett til forhøyet hjelpestønad etter høyeste sats, må barnets medisinske tilstand være av en slik art at hjelpebehovet i stor grad vil dominere hverdagen for den som dekker hjelpebehovet. Dette kan være tilfelle hvor barnets funksjonsevne er nedsatt i betydelig grad eller ved tilfelle der barnet lider av en meget alvorlig sykdom eller hvor barnets lidelse er av en slik art at kritiske situasjoner kan oppstå. Det samme gjelder ved betydelig psykisk utviklingshemning. Barnet vil i disse tilfellene ha behov for tilnærmet kontinuerlig tilsyn. Dette kan være tilfelle der det kreves betydelig tilsyn for å unngå sykdomsutbrudd med alvorlige følger. Det kreves imidlertid ikke at barnet er sengeliggende.“

Dokumentasjon

Søknaden er både digital og på papir.

Foresatte søker på vegne av barnet. De trenger ikke å sende med legeerklæring, men skal bare oppgi legens navn og behandlingssted/kontor i søknaden, så vil NAV ta direkte kontakt med aktuell lege dersom det blir aktuelt å innhente dokumentasjon.

Dersom foreldrene likevel ønsker legeerklæring til søknaden, er det viktig med en utfyllende legeerklæring som tydelig beskriver barnets diagnoser, utfordringer og tilsyns- og pleiebehov. 

• Diagnoser
• Tilsyns-, pleie- og/eller omsorgsbehov
• Forventet varighet (som hovedregel et krav om varighet på 2 år), presiser dersom livsvarig eller progredierende
• Beskriv hvordan de særlig tyngende omsorgsoppgavene skiller seg fra funksjonsfriske barn og deres foreldre
• Familieperspektivet bør med i søknad om hjelpestønad, særlig dersom barnet har søsken som berøres av barnets tilsyns- og pleiebehov

Små barn med store hjelpe- og pleiebehov fra fødsel

Fra rundskrivet om hjelpestønad:

«Enkelte barn blir født med sykdom, skade eller funksjonshemming som medfører et tilstrekkelig stort hjelpebehov for rett til hjelpestønad fra første stund. I henhold til bestemmelsene om virkningstidspunkt og utbetalingstidspunkt vil ytelsen kunne tilstås fra den første i fødselsmåneden, den måned vilkårene er oppfylt, og utbetales fra den første i måneden etter.»

Når barn dør
Hjelpestønaden opphører med en gang når barn dør. Unntaket er for barn som har hatt forhøyet hjelpestønad (sats 2, 3 eller 4) i 3 år eller mer. Da får man utbetalt hjelpestønad i ytterligere 3 måneder etter barnets død.

Forholdet mellom hjelpestønad og sykehusinnleggelser
Tidligere var lovverket slik at retten til hjelpestønad opphørte dersom barnet var innlagt på sykehus i 3 måneder eller mer. Denne delen av lovverket er ikke lenger gjeldene, og man vil ikke miste hjelpestønaden ved langvarige sykehusopphold. 

Forholdet mellom hjelpestønad og kommunale avlastningstjenester
Familier kan oppleve at kommunen gir muntlig «avslag» på eller ikke innvilger avlastningstjenester med begrunnelse i at barnet har hjelpestønad. Dette er feil.

Ifølge Rundskriv til ftrl. kap. 6: Grunnstønad og hjelpestønad:

«Lovens § 3-2 første ledd punkt 6 bokstav d. – avlastningstiltak Avlastningstiltak for personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Bestemmelsen er ikke begrenset til omsorg for familiemedlemmer og omfatter både frivillige omsorgsytere og foreldre med omsorgsplikt for mindreårige barn. Formålet med avlastningstiltak er å hindre utmattelse hos omsorgsutøverne. En stor del omsorgsarbeid ytes frivillig av personer som ikke har plikt til det, og at dette arbeidet er av stor verdi ikke bare for den omsorgstrengende, men også kommunene, som har ansvaret for å yte tjenestene. Avlastning ytes av disse grunner i tillegg til og ikke i stedet for andre del tjenester etter loven.»

Omsorgsstønad fra kommunen

• Foresatte som har særlig tyngende omsorgsoppgaver for sine barn, kan søke om omsorgsstønad fra kommunen. 
• Omsorgsstønad er ikke inntektserstatning og kan søkes om uavhengig av pleiepenger. Pleiepenger påvirkes ikke av omsorgsstønad, med mindre den totale summen overstiger Folketrygdens grunnbeløp 6G. 
• Det er ikke faste satser for omsorgsstønad. Satser og timer med omsorgsstønad som tildeles, varierer fra kommune til kommune. 
• En særlig viktig presisjon av formålet med omsorgsstønad, er følgende: 

«Hvis du har særlig tyngende omsorgsarbeid og utfører oppgaver som ellers måtte vært utført av kommunen, kan du få omsorgsstønad.»

Det vil si at for foreldre som har barn og unge med særlig tyngende tilsyn- eller pleiebehov som kommunen helt eller delvis ikke dekker opp med kommunale tjenester, bør veiledes i å søke omsorgsstønad. 

De fleste kommuner krever at foreldrene har søkt hjelpestønad før de søker om omsorgsstønad, noe kommunene kan kreve. 

Når kommuner skal vurdere om omsorgsarbeidet er særlig tyngende, vil de ofte legge vekt på følgende:

• hvor mange timer omsorg man gir
• om arbeidet som gjøres er mer fysisk eller psykisk belastende enn det som er vanlig
• om man gir mye omsorg på natten og dermed mister nattesøvnen
• hvordan omsorgsarbeidet er fordelt over tid
• hvor lenge omsorgsarbeidet har pågått, eller er forventet å vare
• om man på grunn av omsorgsarbeidet blir sosialt isolert og ikke kan ta ferie eller delta på fritidsaktiviteter selv
• om man har omsorg for mer enn én person
• om man har omsorgsplikt for den man gir omsorg til
• om man taper inntekt som følge av omsorgen man gir

Dokumentasjon

• En grundig legeerklæring som beskriver døgnbehovet til barnet og belyser overnevnte punkter i kommuners vektlegging
• Det er særlig viktig å beskrive hvorfor omsorgsarbeidet som utføres av foreldrene er særlig tyngende sammenlignet med jevnaldrende og funksjonsfriske barn
• Familieperspektivet bør med i søknad om hjelpestønad, særlig dersom barnet har søsken som berøres av barnets tilsyns- og pleiebehov

Tidligere versjoner:
Versjon 2017: Yosef Abdulamir, Ida Krag-Rønne Mannsåker og Espen Slettmyr