Morsmelk

Anbefales som enteral ernæring til alle nyfødte. Morsmelk til premature er i de første levemåneder assosiert med lavere forekomst av NEC og sen sepsis. Upasteurisert morsmelk inneholder immunglobuliner og en rekke biologiske komponenter som er gunstige mtp beskyttelse mot infeksjoner/inflammasjon. Bruk av upasteurisert morsmelk er assosiert med bedre vektøkning og mindre BPD sammenlignet med barn ernært med pasteurisert morsmelk.
Upasteurisert morsmelk øker imidlertid risiko for postnatal CMV infeksjon.

I de nyeste europeiske anbefalingene for enteral ernæring til premature anbefales ikke pasteurisering fremfor bruk av upasteurisert morsmelk, selv om følgene av postnatal CMV infeksjon kan være alvorlige. I Danmark og Sverige brukes upasteurisert morsmelk til de mest premature. Kunnskapsgrunnlaget på dette området er svakt, så egne lokale retningslinjer rundt pasteurisering av morsmelk kan benyttes.

Ved alle nyfødtavdelinger vil følgende være hovedprinsipp hvis barnet ikke kan die:

• Mor motiveres/veiledes i å starte pumping kort etter fødsel og bør pumpe seg omtrent hver 3. time gjennom døgnet for å bevare egenproduksjon. Målet er amming: fullt eller delvis.
• Hvis mor ikke har melk/ikke kan pumpe, anbefales «bankmelk» helst frem til 33–34 ukers postmenstruell alder (PMA), men avhengig av tilgjengelighet. Alternativ vil være spesialtilpasset morsmelkerstatning for premature, med helst en gradvis tilvenning.

Bankmelk/donormelk

I 2018 ble det publisert en oppdatert «Veiledning til drift av melkebank i Norge», som gir en detaljert beskrivelse av drift og organisering. Også fullbårne kan få bankmelk de første par dagene dersom mor ikke har egen melk. Bankmelk til premature < 1500 g skal være CMV-negativ.

Innhold av fett, protein og karbohydrat i morsmelk/bankmelk

Innhold av fett og protein er høyest i prematur morsmelk, men kan variere betydelig for hver amming/pumping.

• Proteininnhold i morsmelk er høyest i råmelken og avtar gradvis over de første 2–4 ukene.
• Fettinnholdet vil ofte stige etter første leveuke og deretter være ganske stabilt.
• Karbohydrat (KH)-innholdet er relativt stabilt og øker fra ca 6,2 g/100 ml i 1. leveuke til ca 7,1 g/100 ml etter 4. leveuke. Siden KH-innholdet i morsmelken, i tillegg til laktose, også består av litt glukose, galaktose og human melke oligosakkarider (HMO), er laktose innholdet ca 15 % lavere enn totalt KH innhold.

Det anbefales at morsmelk som mor ev. har til overs tidlig i forløpet fryses, men gis tidlig i forløpet hvis barnet har behov for ekstra melk. Dette fordi den tidlige melken er mest næringsrik og dermed spesielt gunstig å gi barnet før man starter/er oppe i full berikning.
Til tross for dette er ikke protein- og energiinnhold i prematur morsmelk tilstrekkelig til å dekke ernæringsbehovet til raskt voksende premature barn i de første levemåneder. Det er også viktig å være klar over at «vanlig» bankmelk fra donorer som regel inneholder enda mindre protein (ofte < 1 g/100 mL) og mindre fett enn pumpemelk fra moren.

Referanser

• Gidrewicz DA, et al. A systematic review and meta-analysis of the nutrient content of preterm and term breast milk. BMC Pediatrics 2014, 14:216
• Rønnestad A, et al. Late-onset septicemia in a Norwegian national cohort of extremely premature infants receiving very early full human milk feeding. Pediatrics 2005; 115: e269-76.
• Miller J, et al. A Systematic Review and Meta-Analysis of Human Milk Feeding and Morbidity in Very Low Birth Weight Infants. Nutrients 2018; 10:707
• Dicky O, et al. Policy of feeding very preterm infants with their mother's own fresh expressed milk was associated with a reduced risk of bronchopulmonary dysplasia. Acta Paediatr. 2017; 106: 755‐ 62.
• Lund AM, et al. Unpasteurised maternal breast milk is positively associated with growth outcomes in extremely preterm infants. Acta Paediatr. 2020; 109: 1138-47.
• Boyce C et al. Preterm human milk compositon: a systematic literature review. Br J Nutr. 2016; 116: 1033-45
• Veiledning til drift av melkebank i Norge 2018.
  file:///C:/Users/barnkc/Downloads/Retningslinjer%20for%20melkebankene%202018%20(2).pdf