Bakgrunn

Hepatitter kan enten ha et akutt forløp der mange leverceller dør i løpet av kort tid eller et mere kroniske forløp med langsommere celledød og gradvis fibroseutvikling.

I dette kapittelet omtales akutt hepatitt.

Årsaker til akutt hepatitt:

• Epstein-Barr virus/infeksiøs mononukleose
• Cytomegalovirus-infeksjon
• Hepatitt A
• En rekke andre virus kan også en sjelden gang gi akutt hepatitt, se avsnitt «Diagnostikk og utredning» under om hvilke virus som kan være aktuelle.
• Autoimmune leversykdommer kan ha en nærmest «akutt» debut
• Andre årsaker til akutt hepatitt: Metabolske sykdommer (inkludert Wilson sykdom), forgiftninger (medikamenter, toksiner etc.), alvorlig iskemi, HELLP-syndrom, etc.

Hepatitt B, C, D og E virus gir sjelden akutt hepatitt hos barn. Hepatitt B og C er omtalt i egne kapitler i Generell Veileder i Pediatri.

Nytt april 2022: Flere europeiske land og USA rapporterer om en økning av tilfeller av akutt, alvorlig hepatitt hos barn under 10 år de første månedene av 2022. Noen av disse barna har trengt levertransplantasjon. Årsaken er foreløpig usikker. Hos noen av barna har man påvist koronavirus eller adenovirus, mens hepatittvirus A-E ikke er påvist. Noen av barna har hatt magesmerter, oppkast og diare i forkant av hepatittutvikling.

Foreløpig case-definisjon som benyttes av i Europa og av WHO (per 29. april 2022):

• Bekreftet tilfelle: Foreløpig ikke i bruk, ettersom årsak ikke er klarlagt.
• Mulig tilfelle: Barn i alderen 0-16 år med akutt hepatitt, negativ hepatitt A-E, med ALAT/ASAT > 500 IU/L (etter 1. oktober 2021).
• Epidemiologisk kobling: Nærkontakt (uansett alder) av mulig tilfelle som også får påvist akutt hepatitt, og det er negativ undersøkelse for hepatittvirus A-E.

Symptomer og funn

Ved en symptomgivende akutt hepatitt er følgende symptomer vanlige:

• Gulsott, magesmerter i øvre høyre kvadrant, slapphet, mørk urin.
• Nedsatt appetitt, kvalme, oppkast og diare kan forekomme
• Generell sykdomsfølelse

Blodprøver ved en akutt hepatitt kan vise et såkalt hepatocellulært mønster der ALAT/ASAT er relativt sett mere forhøyet enn ALP. Bilirubin er også oftest forhøyet.

Diagnostikk og utredning

Diagnosen akutt hepatitt stilles primært ved påvisning av forhøyet ALAT/ASAT og bilirubin. Hos barn med signifikant forhøyede leverprøver bør videre utredning skje på sykehus.

Videre utredning skal ta sikte på å finne årsak samt evaluere leverens syntesefunksjon.

På bakgrunn av økt hyppighet av akutt hepatitt observert i Europa og USA våren 2022 anbefales det at man ved tegn til alvorlig hepatitt (ALAT/ASAT > 500 IU/L) hos barn 16 år og yngre i perioden fremover (fra april 2022) gjør en bred utredning:

Biokjemiske blodprøver: Hb, hvite, diff, trombocytter, Na, K, fosfat, kreatinin, urea, ASAT, ALAT, INR, total og konjugert bilirubin, GGT, ALP, gallesyrer, ammoniakk, glukose, laktat, CK, LD, haptoglobin, ceruloplasmin, SR, IgG, ferritin, fibrinogen, d-dimer

Immunologi/autoimmun leversykdom: ANA, ANCA, LKM/SMA/SLA

Infeksjonsserologi: Hepatitt A/B/C/E, SARS-CoV-2 nukleosid antistoff/spike antistoff, parvovirus, CMV, EBV

Direkte påvisning av agens:

• Blod: PCR-analyse av enterovirus, CMV, EBV, HSV 1 + 2, adenovirus, parvovirus, HHV 6, HHV 7, parechovirus. Diskuter prøveforsendelse med egen mikrobiologisk avdeling.
• Nasofarynx: Luftveisvirus inkludert SARS-CoV-2
• Halsprøve: Primært med tanke på streptokokker
• Avføring:
  • PCR: adenovirus, norovirus, enterovirus, parechovirus, sapovirus
  • Multiplex PCR: tarmpatogene mikrober, inkl. salmonella, shigella, campylobacter, enteroinvasiv E. coli m.fl.
  • Patogene tarmbakt (dyrkning), parasitter

Urin: Toksikologisk screening

Frys ned: EDTA fullblod og plasma, urin (første mulige prøve)

Hvis prøve på adenovirus (St. Olav) eller enterovirus (FHI) er positiv send til genotyping.

NB1. En mer begrenset utredning gjøres ved lavere ALAT (< 500 IU/L) og manglende ikterus.

NB2. Den utfyllende utredningen som foreslås for alvorlig hepatitt vil bli revidert ettersom den epidemiologiske situasjonen endres/avklares

Behandling og oppfølging

Behandling og oppfølging er helt avhengig av hvilken årsak til akutt hepatitt som ev. avdekkes og det kliniske forløpet. Det er ikke mulig innen rammen av dette kapittelet å dekke alle tilstander. Ved akutt leversvikt henvises til eget kapittel.

• Akutt hepatitt A krever vanligvis ingen behandling, se eget kapittel
• Paracetamol forgiftning, se eget kapittel.
• Ved tegn på alvorlig leversyntesesvikt og ved alle tilfeller av alvorlig akutt hepatitt hos barn < 18 år som ikke er forårsaket av Hepatitt A-E: Ta tidlig kontakt med vakthavende lege ved Barneleverseksjonen på OUS-Rikshospitalet for diskusjon. Smittevernvakten ved FHI (døgnbemannet vakttelefon: 21 07 63 48) skal varsles ved tilfeller som passer med kasusdefinisjonen.

Referanser

1. Marsh K, et al. Investigation into cases of hepatitis of unknown aetiology among young children, Scotland, 1 January 2022 to 12 April 2022. Eurosurveillance 2022; 27, 14 April 2022.
   https://www.eurosurveillance.org/content/10.2807/1560-7917.ES.2022.27.15.2200318
2. European Centre for Disease Prevention and Control. Update: Hepatitis of unknown origin in children. 19 april 2022.
   https://www.ecdc.europa.eu/en/news-events/update-hepatitis-unknown-origin-children
3. Akutt hepatitt blant barn under ti år har økt i mange land. FHI 20.4.22. https://www.fhi.no/nyheter/2022/akutt-hepatitt-blant-barn-under-ti-ar-har-okt-i-mange-land/
4. Braccio S, et al. Acute infectious hepatitis in hospitalised children: a British Paediatric Surveillance Unit study. Arch Dis Child. 2017; 102: 624-8.
5. UpToDate. Approach to the patient with abnormal liver biochemical and function tests, last updated 5. april 2022
6. UpToDate. Overview of hepatitis A virus infection in children, last updated 23. februar 2022