Sopp, generelt – behandlingsanbefaling ved forgiftning

Generelt om soppforgiftninger

Bestemmelse av soppens identitet

Ved mistanke om soppforgiftning eller inntak av ukjent sopp, er det nyttig med beskrivelse av soppens voksested. Fotografering av soppen/sopprestene kan brukes til identifikasjon. Det er viktig å samle rester fra sopprensingen, måltidet og eventuelt oppkast/ventrikkelinnhold. Selv meget små mengder av sopprester kan være nyttig ved artsbestemmelse av soppen. Identifikasjon gir mulighet for å sette i verk riktig behandling i tide, og det vil også kunne hindre unødvendige tiltak som sykehusinnleggelse ved inntak av ufarlige sopper.

Giftinformasjonen kan være til hjelp når det gjelder identifikasjon av soppmateriale. Vi har også en avtale med soppeksperter slik at vi kan formidle kontakt ved vanskelige identifikasjonsspørsmål og i spesielle tilfeller ved behov for mikroskopering av soppsporer.

Toksiske doser

Selv prøvesmaking av mindre mengder sopp kan gi alvorlig forgiftning. De syv giftigste soppartene i norsk natur er spiss- og butt giftslørsopp (Cortinarius rubellus og Cortinarius orellanus), hvit- og grønn fluesopp (Amanita virosa og Amanita phalloides), kastanjeparasollsopp (Lepiota castanea), rustbrun parasollsopp (Lepiota boudieri) og flatklokkehatt (Galerina marginata). Selv små mengder av disse soppene kan gi livstruende forgiftning. Ved små inntak vil Giftinformasjonen konsentrere seg om å utelukke disse soppartene ved hjelp av beskrivelse av soppen, voksested, latenstid og eventuelle symptomer. Når anamnesen og kliniske funn alene ikke kan utelukke forgiftningsfare, er videre identifikasjon av soppen helt avgjørende.

Risikogrupper

Soppsankere med fremmedspråklig bakgrunn

Personer med fremmedspråklig bakgrunn er overrepresentert ved alvorlige forgiftninger etter forveksling med matsopper. Naturens sammensetning av både matsopper og giftsopper kan variere stort mellom forskjellige land og verdensdeler. I flere asiatiske land plukkes spiselige arter fluesopper (Amanita sp.) som er vanskelig å skille fra de giftige artene i Norge. I mange land er det tradisjon for å sanke mye sopp, også arter som ikke er regnet som spiselige i Norge.

Voksne

Voksne spiser soppmåltider og er mer utsatt for alvorlige soppforgiftninger. Barn smaker på sopp som en del av utforskningen av omgivelsene og får sjelden behandlingstrengende forgiftninger.

Sopplitteratur

Gamle soppbøker (eldre enn 10 år) er ikke anbefalt som kilde. I eldre bøker kan det mangle informasjon om viktige giftsopper og i noen få tilfeller er giftsopper omtalt som matsopper. Internett kan ha variabel kvalitet på illustrasjoner og mangelfull kvalitetssikring av informasjonen. Giftinformasjonen oppfordrer til å benytte oppdatert og kvalitetssikret sopplitteratur.

Symptomer og kliniske tegn

Reaksjon etter soppinntak kan oppstå av andre årsaker enn forgiftning. Lette mage-tarm symptomer (kvalme, oppkast og lett diaré) kan forekomme selv etter inntak av  ufarlig sopp. Årsakene kan være:

• Proteiner i sopp kan være allergener. Enkelte personer kan få kraftige symptomer etter inntak av matsopp de tidligere har spist uten problemer.
• Sopp er tungt fordøyelig materiale.
• Rå sopp kan inneholde varmelabile lektiner og hemolysiner (finnes i 50 % av alle sopper).
• Inntak av gammel eller halvråtten sopp; sopp er ferskvare.
• Engstelse etter soppinntaket.
• Se den enkelte giftsopp for spesifikke forgiftningsreaksjoner.

Supplerende undersøkelser

Laboratorieanalyser

Ved usikkerhet om sopparten kan flere laboratorieanalyser være nyttige i identifikasjonen. Kontakt Giftinformasjonen for diskusjon.

• Analyse av sopprester
• Mikroskopering av ventrikkelinnhold etter soppsporer
• Urinanalyse (ved forgiftning med flatklokkehatt, hvit- eller grønn fluesopp)
• Nyrebiopsi (ved forgiftning med spiss- eller butt giftslørsopp)

Overvåkning og behandling

Ventrikkeltømming etter soppinntak

Soppmateriale vil i liten grad aspireres gjennom slangen ved ventrikkelskylling, spesielt hos barn. Brekkmiddel har trolig bedre effekt. (NB! Produktet Brekkmiddel er ikke lenger tilgjengelig, og per august 2024 er det ikke funnet et erstatningsprodukt). Ulempen med brekkmiddel er at det tar noe tid før brekninger inntrer. Sopp er tungtfordøyelig, og brekkmiddel kan vurderes mer enn 2 timer etter inntaket ved fare for alvorlig forgiftning. Kontakt Giftinformasjonen for diskusjon.

Kull ved soppforgiftning

Mange soppgifter binder seg til medisinsk kull og dermed begrenses absorpsjonen. Kull kan brukes som eneste tiltak da det ofte er mer effektivt enn ventrikkeltømming. Sopp er tungtfordøyelig, og kull kan vurderes mer enn 2 timer etter inntaket. Ved fare for alvorlig forgiftning gis kull etter ventrikkeltømming. Ved bruk av brekkmiddel er kull anbefalt først 60 minutter etter start av brekningene.

Spesielle soppforgiftninger

For mer informasjon om spesifikke soppforgiftninger, se behandlingsanbefalingen for den enkelte typen eller gruppen sopp. Du kan også søke på norsk eller latinsk soppnavn i søkefeltet på hovedsiden for Forgiftninger. 

* Pluggsopp har i tillegg en immunmediert hemolytisk effekt etter gjentatte inntak.
** Kun uten tilstrekkelig varmebehandling.

Sentrale referanser

1. Persson H, Karlson-Stiber C. Svampförgiftning - klinik och behandling. Läkartidn 1993; 90: 2857-64.
2. Flammer R. Sofortmassnahmen bei Pilzvergiftungen. Schweiz Rundschau Med (praxis) 1985; 74: 962-7.
3. Christensen et al. Collection and use of wild edible fungi in Nepal. Econ bot 2008; 62: 12-23.
4. Höjer J, Troutman WG, Hoppu K et al. Position paper update: Ipecac syrup for gastrointestinal decontamination. Clin Toxicol 2013; 51: 134-9.
5. AACT/EAPCCT. Position paper: Single-dose activated charcoal. Clin Toxicol 2005; 43: 61-87.

Relevante søkeord:
Sopp, soppforgiftning, storsopp, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.

Historikk
Utarbeidet 2013
Revidert 2017
Vurdert 2021
Sist vurdert 2024