Bakgrunn

• I 5–20 % av alle svangerskap foreligger mekonium-misfarget fostervann (meconium stained amniotic fluid = MSAF). 
• Føtal mekoniumavgang kan være en respons på føtalt stress med hypoksi og acidose («prenatal asfyksi») som fører til defekasjon pga vagal respons. Det anses derfor som tegn på mulig/truende prenatal asfyksi, men de aller fleste barn som fødes gjennom MSAF er friske.
• Forekomst av MSAF er avhengig av svangerskaps-lengden; Omtrent 9 % ved uke 38 og hos inntil 30 % fra uke 43. 
• Mekoniumaspirasjonssyndrom (MAS) sees hos en liten andel (< 2–10 %) av barn født gjennom MSAF. Det forekommer svært sjelden hos premature barn og «aldri» før uke 34.
• Forekomsten av MAS har vært fallende i høyinntekstland, mens MAS er et vedvarende problem i utviklingsland. 
• Mortaliteten ved MAS varierer på verdensbasis fra 2,5–12 %.
• Overtidig svangerskap, føtal hypoksi, intrauterin veksthemning og infeksjon er kjente risikofaktorer for MSAF, og at barnet kan utvikle MAS. 

Mekanismer for utvikling av MAS. Mekonium i fostervannet kan aspireres til lungene både rett før og i forbindelse med fødsel. Mekonium som blir værende i luftveiene, kan føre til kjemisk pneumonitt (inflammasjon), inaktivering av surfaktant og mekanisk ventileffekt, med plugging av perifere luftveier. En samtidig prenatal asfyksi er bidragende i det kliniske bildet, og de alvorligste tilfellene har ofte alvorlig PPHN (hos 15–20 % av alle barn med MAS).

Alvorlig MAS defineres av at pasienten raskt utvikler alvorlig respirasjonsbesvær og har behov for respiratorbehandling, ofte ledsaget av PPHN. Variabler signifikant assosiert med alvorlig MAS, er asfyksi (5 min Apgar < 7; OR 52), postmaturitet (GA > 41 uker; OR 3.4) og intrauterin veksthemning (OR 2.3). Tykt mekonium er også assosiert med de mest alvorlige forløp.

I Norge har interessegruppen i nyfødtmedisin, NBF (2019) anbefalt følgende kriterier for å stille IDC 10 diagnosen P24.0 Mekonium-aspirasjonssyndrom (MAS)

Følgende 4 kriterier skal være oppfylt:

• Mekonium i fostervannet.
• Misfarget fostervann sugd fra luftveier, men ikke nødvendigvis distalt for stemmebånd.
• Varierende grad av respirasjonsbesvær (ekstra O₂-behov), ev. kombinert med PPHN.
• Rtg. thorax: Fortetninger forenlig med mekoniumaspirasjon 

Symptomer og klinikk

Ulike former for pustebesvær og oksygenbehov.
MAS kan deles inn i følgende alvorlighetsgrader 

• Mild: FiO₂ < 0,40 i mindre enn 48 timer,
• Moderat: FiO₂ > 0,40 i over 48 timer, men uten pneumotoraks
• Alvorlig: Respiratorbehandling i minst 2 døgn, pneumotoraks og +/- PPHN. 

De fleste har mild eller moderat sykdom 

Behandling og forebygging

• Suging av mekonium fra barnets nese og munn under fødselen har en i randomisert studie ikke vist å redusere forekomst av MAS. Dette anbefales derfor ikke. 
• En tilsvarende studie viste heller ingen effekt av intubering og suging fra trakea hos barn som er vitale og puster selv. 
• Nye retningslinjer har ikke anbefaling om at et livløst barn med tykk mekonium må suges fra munn og svelg før oppstart ventilasjon. Det anbefales kun sug hvis mekonium obstruerer luftveiene.  

Viktigste forebyggende tiltak mot MAS, er antagelig:

• Reduksjon av andel overtidige svangerskap 
• God intrapartum overvåking og intervensjon ved mistanke om asfyksi

Videre behandling og tiltak ut i fra klinikk

• Ved lett/moderat MAS: Gi ekstra O₂ på trakt, nHFT eller CPAP med trykk 4–5 cm H₂O. Lett CRP stigning kan skyldes mekonium (kjemisk pneumonitt) og ikke nødvendigvis en infeksjon.
• Ved alvorlig MAS og behov for respirator: Vanligvis først konvensjonell respirator, men ved behov for høye topptrykk og/eller begynnende oksygeneringssvikt vurderes tidlig overgang til HFV. Pasienter som respiratorbehandles gis vanligvis surfaktant, og det kan gjentas inntil 4 ganger med 6–12 timers intervaller. Man får ikke samme dramatiske effekt av surfaktant ved MAS som ved RDS. Det kan være indikasjon for relaksering første døgn(ene). Ved alvorlig MAS gis også antibiotika etter sepsisregime da man ikke kan utelukke infeksjon/pneumoni.
• Behandling av PPHN etter anbefalinger. 
• Ekkokardiografi bør gjøres for å utelukke medfødt hjertesykdom.
• Ved mistanke om MAS og samtidig alvorlig asfyksi, følges barna etter vanlige retningslinjer for asfyksi og ev. hypotermibehandling.
• Steroider har ingen dokumentert effekt.
• Venovenøs ECMO kan være aktuelt for barn som svarer dårlig på behandling, ta kontakt med vakthavende nyfødtlege på OUS-RH for diskusjon.

Referanser

1. Wiswell TE et al. Delivery Room Management of the Apparently Vigorous Meconium-stained Neonate: Results of the Multicenter, International Collaborative Trial. Pediatrics 2000; 105: 1-7. 
2. Gallo DM et al. Meconium-stained amniotic fluid. Am J Obstet Gynecol. 2023; S0002-9378(22)02171-8.
3. Balchin et al. Maternal and fetal characteristics associated with meconium-stained fluid. Obstet Gynecol 2011; 117: 828-35.  
4. Dargaville PA, et al. Australian and New Zealand Neonatal Network. The epidemiology of meconium aspiration syndrome: incidence, risk factors, therapies, and outcome. Pediatrics. 2006; 117: 1712-21.
5. Vain N, et al, Oropharyngeal and nasopharyngeal suctioning of meconium-stained neonates before delivery of their shoulders: multicentre, randomised controlled trial. Lancet. 2004;364: 597-602.
6. Phattaraprayoon N, et al.  Outcomes of endotracheal suctioning in non-vigorous neonates born through meconium-stained amniotic fluid: a systematic review and meta-analysis. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed. 2021; 106: 31-8.
7. Wiswell T. Delivery room management of meconium-stained newborn. J Perinatol 2008: 28; S19–26
8. UpToDate 2023. Meconium aspiration syndrome
9. Monfredini C, et al. Meconium Aspiration Syndrome: A Narrative Review. Children 2021:8:230
10. Nangia S,  et al. Tracheal suction at birth in non-vigorous neonates born through meconium-stained amniotic fluid (Review). Cochrane Database of systematic Reviews 2021:6: CDO12671.