Typiske spastisitetsmønstre og vanlige problemstillinger

Typiske spastisitetsmønstre i arm er fleksjon av fingrene 2-5, fleksjon, opposisjon og adduksjon av tommelen, fleksjon i håndleddet, fleksjon i albuen, pronasjon av underarmen og adduksjon og innadrotasjon i skulderen. I tillegg har en del pasienter plagsom spastisk ekstensjon i skulderen eller problemer med å få armen opp og fram.

De vanligste problemstillingene er nedsatt funksjon, smerter, fukt og lukt, problemer med stell / hygiene, problemer med på- og avkledning, kontrakturutvikling og problemer knyttet til utseende og feilstillinger. En fellesnevner er redusert livskvalitet.

Aktuelle muskler

Behandling med botulinumtoksin A (BoNT-A) er førstevalg ved fokal, multifokal og segmental spastisitet (1,2). Medikamentet settes intramuskulært og gir dermed mulighet for målrettet behandling av symptomgivende muskulatur. Sikker og effektiv BoNT-A behandling forutsetter bruk av instrumentell veiledning i form av ultralyd, muskelstimulator (EMS) eller elektromyografi (EMG) (3-5). Ved behandling av spastisitet i ekstremitetene gir bruk av UL best behandlingsresultat, med EMS på en god andreplass (5). BoNT-A behandling med kun manuell nåleplassering gir svært lav treffsikkerhet, og bør unngås (6). I praksis brukes ofte en kombinasjon av flere instrumentelle veiledningsmetoder, f.eks. UL og EMG/EMS.

De vanligste musklene som behandles i arm, hånd og skulder er de lange fingerfleksorene, thenarmuskulaturen, de små håndmusklene, håndleddsfleksorene, albuefleksorene, pronator teres, triceps brachii og de store skuldermusklene pectoralis major, teres major og latissimus dorsi. I tillegg kan det være aktuelt å behandle pronator quadratus. Hvilke muskler man behandler i det enkelte tilfellet avhenger av pasientens symptomer, kliniske funn og pasientens målsetting for behandlingen.

De lange fingerfleksorene er fleksor digitorum superficialis (FDS), fleksor digitorum profundus (FDP) og fleksor pollicis longus (FPL). De aktuelle håndleddsfleksorene er fleksor carpi radialis (FCR) og fleksor carpi ulnaris (FCU), mens palmaris longus er svak og også kan mangle. Albuefleksorene er biceps, brachialis og brachioradialis. De små håndmusklene består av de dorsale og palmare interossene og lumbrikalene. I thenar er det mest aktuelt å behandle fleksor pollicis brevis, opponens pollicis og adduktor pollicis.

Systematisk oversikt over hvordan man kan finne de vanligste musklene i arm, hånd og skulder med ultralyd

En systematisk oversikt over hvordan man med ultralyd kan finne de vanligste musklene aktuelle for BoNT-A behandling i arm, hånd og skulder finner du som PDF her: 
Spastisitet i arm - ultralydveiledning

Anbefalte oppslagsverk

1. Wolfgang Jost. Atlas of Botulinum toxin Injection. Dosage. Localization. Application. Quintessence Publishing.
2. Munich Ultrasound Course

Referanser

1. Dansk neurologisk National Behandlings Vejledning: Behandling af spasticitet med botulinumtoxin (2022).
2. Biering-Sørensen, B., Stevenson, V.L., Bensmail, D., Grabljevec, K., Martinez Moreno, M., Pucks-Faes, E., Wissel, J., Zampolini, M. European expert consensus on improving patient selection for the mangament of disabling spasticity with intrathecal baclofen and/or botulinum toxin type A. J Rehabil Med 2021;53:jrm00236
3. Grigoriu A-I, Dinomais M, Rémy-Néris O, Brochard S. Impact of Injection-Guiding Techniques on the Effectiveness of Botulinum Toxin for the Treatment of Focal Spasticity and Dystonia: A Systematic Review. Arch Phys Med Rehabil 2015 Nov:96(11):2067-78.e1. Epub 2015 May 14.
4. Chan AK, Finlayson H, Mills PB. Does the method of botulinum neurotoxin injection for limb spasticity affect outcomes? A systematic review. Clin Rehabil 2017 Jun; 31:713-21
5. Asimakidou E, Sidiropoulos C. A Bayesian Network Meta-Analysis and Systematic Review of Guidance Techniques in Botulinum Toxin Injections and Their Hierarchy in the Treatment of Limb Spasticity. Toxins 2023, 15(4), 256. DOI: 10.3390/toxins1504256
6. Picelli A, Roncari L, Baldessarelli S, Berto G et al. Accuracy of botulinum type A injection into the forearm muscles of chronic stroke patients with spastic flexed wrist and clenched fist: manual needle placement evaluated using ultrasonography. J Rehabil Med 2014 Nov;46(10):1042-5.

Kristin Østlie er ph.d. og avdelingsoverlege ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF, der hun også er medisinsk faglig ansvarlig for spastisitetspoliklinikken. Hun er styreleder for NFDS Norsk Forening for Dystoni og Spastisitet, leder av Norsk fagnettverk for spastisitet og medlem av styregruppen for SkanDySpas (Skandinavisk utdanningsforening for dystoni og spastisitetsbehandling), og holder årlig flere kurs og workshops i behandling av spastisitet, med vekt på ultralydveiledet injeksjonsbehandling med botulinumtoksin A.

Se også:

• Spastisitet i ben - klinikk
• Spastisitet i ben - ultralyd
• Ultralydveiledede injeksjoner: Tips og injeksjonsteknikk
• Ultralydveiledede injeksjoner: Hygiene og antitrombotisk terapi