Innholdsfortegnelse

Akuttveileder i pediatri

3.9 Hud- og bløtdelsinfeksjoner

3.9.5 Infisert atopisk eksem

Sist faglig oppdatert: 11.09.2024

Sofie Helen Vaula, Hildegunn Norbakken Granslo og Christopher Inchley

Bakgrunn

  • Pasienter med atopisk eksem (AE) har økt risiko for å få hudinfeksjoner pga. defekter i hudbarrieren som fører til en unormal immunrespons til allergener og patogener som igjen fører til økt inflammasjon i huden.
  • En stor andel av pasienter med AE er kolonisert med Staphylococcus aureus som øker risikoen for hudinfeksjoner.
  • Den vanligste årsaken til hudinfeksjon er S. aureus i form av overfladiske hudinfeksjoner, men infeksjoner med gruppe A streptokokker, virusinfeksjoner og soppinfeksjoner kan også forekomme.
  • Ved primær infeksjon eller reaktivert herpes simplex infeksjon kan pasienter få eczema herpeticum som er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig behandling. Oftest blir små barn rammet.

Se også om Atopisk eksem i Generell veileder.

Bakteriell infeksjon

Symptomer og funn

Ved non-purulente infeksjoner kan barnet få økt rubor, varme, hevelse og ømhet i huden (se videre beskrivelse i kapittel «Hud og bløtdelsinfeksjoner»). Infisert AE kan også være purulent med sår som væsker og får gule kruster. Det kan også forekomme abscessformasjon. Infeksjonen begynner ofte lokalt og brer seg over større områder. Ved mer omfattende infeksjoner kan barnet være systemisk påvirket med feber og nedsatt allmenntilstand.

I mange tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom en forverring av AE og infisert AE. Det er viktig å optimalisere behandlingen for den underliggende AE for å hindre forverring av eksemet og dermed forebygge infeksjoner.

Diagnostikk og utredning

Det bør tas prøver til bakteriologisk dyrkning og ev. til virus hvis det vurderes antibiotika behandling. Siden de fleste er kolonisert med S. aureus er det den mest sannsynlige og vanligste mikroben, allikevel er prøvetaking viktig før oppstart av antibiotika for å vurdere resistensprofil samt om det skulle være et annet agens hvor annen behandling vil være mer hensiktsmessig.

Behandling

I tilfeller der pasienten ikke er allment påvirket, anbefales det ikke rutinemessig å gi antibiotika. Behandling av underliggende AE bør optimaliseres – se Generell veileder kapittel Atopisk eksem.

Om en likevel vurderer at det er nødvendig å behandle infisert eksem kan en ved begrenset hudinfeksjon uten allmenn påvirkning bruke fucidin 2 % salve/krem 3 ganger daglig i 5–7 dager. Ved utbredt infisert eksem kan systemisk antibiotika vurderes.

Pasienter som er allment påvirket med infisert AE bør behandles med per oral antibiotika. Det bør startes med et middel som dekker stafylokokker. For barn som kan ta tabletter vil kloksacillin/dikloxacillin være førstevalg. Ved behov for mikstur bør man primært velge cefaleksin.

Ved pencillin allergi kan enten cefaleksin eller klindamycin gis.

Ved indikasjon kan antibiotika forskrives i 7–10 dager som følger:

  • Førstevalg: Dikloksacillin (Diclocil®) 15–25 mg/kg x 4 (voksne 250 mg x 4) eller cefaleksin (Keflex®) mikstur 50 mg/ml, 10–15 mg/kg x 3
  • Andrevalg: Klindamycin (Dalacin®) 4–6 mg/kg x 4 (voksne 300 mg x 4)
  • Tredjevalg: Erytromycin (Ery-Max®, Abboticin®) 10 mg/kg x 4 (voksne 250 mg x 4)

Ved MRSA hos pasienten selv, nærkontakter eller etter opphold i område med høy forekomst av MRSA bør man velge antibiotika som dekker MRSA (klindamycin p.o., vankomycin i.v.). Dersom barnet er i ok form bør klindamycin p.o. foretrekkes. Oppstart av vankomycin bør forbeholdes situasjoner med dårlig pasient.

Hvis pasienten ikke responderer på behandlingen eller tilstanden forverres i løpet av de første 48–72 timer, bør andre differensial diagnoser inkludert eczema herpeticum, dypere hud- og bløtdelsinfeksjon, nekrotiserende fascitt og sepsis vurderes.

Eksema herpeticum

Symptomer og funn

Pasienter presenterer ofte med et monomorft, vesikulært utslett, utstansede kloremerker og kruster. Utslettet er ofte smertefullt og kløende og sprer seg fort på kroppen. Utslettet kan være ledsaget av nedsatt allmenntilstand og feber. Alvorlige potensielle komplikasjoner inkluderer keratitt, encefalomeningitt, viremi med multi-organsvikt og bakteriell infeksjon.

Diagnostikk og utredning

Prøve fra fersk-punktert vesikkel/skorpe til HSV-PCR og bakteriologisk undersøkelse/dyrkning. Øyelegeundersøkelse mtp. keratitt. Ved alvorlige symptomer, se kapitler om encefalomeningitt, bakteriell meningitt, HIV og AIDS og Sepsis og toksisk sjokk syndrom, for utvidet utredning og behandling.

Behandling

IndikasjonVirkestoffDose
Systemiske symptomer/feber, alder under 1 åri.v. Aciklovir

3 måneder–12 år: 750 mg/m2/døgn fordelt på 3 doser 7–14 dager

12–18 år: 15 mg/kg/døgn fordelt på 3 doser 7–14 dager

Mildt forløpp.o. Valaciklovir30 mg/kg/døgn fordelt på 2 doser, maks 1000 mg/døgn i 5–7 dager
Ellerp.o. Aciklovir20 mg/kg/dose 4 ganger daglig, maks 800 mg/dose 7–14 dager

Det anbefales overgang til per oral behandling ved klar bedring. Maksimer vanlig eksembehandling etter bedring. Bruk av topikale eller per orale steroider i akutt fase er kontroversielt, og kan bidra til økt virus replikasjon og spredning. Ved alvorlige symptomer er det aktuelt med systemisk antibiotika som blant annet må dekke stafylokokker, f.eks. kloxacillin og gentamicin. Ved affeksjon av øye bør pasient henvises til øyelege.

Referanser

  • Wang et al. The infectious complications of atopic dermatitis Annals Allergy and Asthma Immunology 126 (2021) 3-12.
  • Treatment of atopic dermatitis (eczema) - Management of infection. UpToDate.
  • NICE guideline: Secondary bacterial infection of eczema and other common skin conditions: antimicrobial prescribing (mars, 2021).
  • NICE guideline: Atopic aczema in under 12s (september, 2013).
  • www.Koble.info (medikamentdosering)

Tidligere versjoner

2012: Chris Inchley, Claus Klingenberg