Lukk Lukk
Sykdom og behandling
Legemidler
Forebygging og helsefremming
Oppslagsverk og databaser
Retningslinjer og veiledere
Akuttmedisin
Kunnskapsbasert praksis og kvalitetsforbedring
Kunnskapsstøtte til kommunene
Logg inn
Forgiftninger

Giftinformasjonen

22 59 13 00

Bruk av antidoter - Giftinformasjonens anbefalinger (Antidotlisten)

Skriv ut

Fra Giftinformasjonen. Sist vurdert 2022.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

 

Antidoter - alfabetisk oversikt, bruksområde og dosering

Giftinformasjonen har utarbeidet mer omfattende behandlingsanbefalinger for ulike agens, for eksempel legemidler og kjemikalier. Ved bruk av antidoter vil det være hensiktsmessig å bruke disse anbefalingene i tillegg til informasjonen i antidotlis­ten (nedenfor). Kontakt Giftinformasjonen ved behov.

Gå direkte til:

Acetylcystein

Preparater: Mucomyst «Mylan» inhal.væske (acetylcystein 200 mg/ml), Mucomyst «Mylan» brusetabl. (acetylcystein 200 mg), Acetylcystein Sandoz «Sandoz» brusetabl. (acetylcystein 200 mg), Bronkyl og Bronkyl forte «Karo Pharma» brusetabl. (acetylcystein 200 mg og 600 mg), Granon «Takeda» brusetabl. (acetylcystein 200 mg og 600 mg).

Bruksområde: Ved paracetamolforgiftning der det er risiko for alvorlig leverskade. Oppstart av acetylcysteinbehandling innen 8-10 timer etter inntak, gir tilnærmet fullstendig beskyttelse mot leverskade. Acetylcystein er også indisert ved forgiftning med amatoksinholdig sopp og brukes i økende grad ved levertoksisitet framkalt av andre agens.

Dosering: Mucomyst 200 mg/ml inhalasjonsvæske er pyrogenfri og kan administreres intravenøst. Bland inhalasjonsvæsken i glukose 5% eller NaCl 0,9 %. Startdose er 200 mg/kg i 500 ml glukose 5% over 4 timer. Deretter 100 mg/kg i 1000 ml glukose 5% over 16 timer. Total dose er 300 mg/kg over 20 timer. Utregnet til en person på 70 kg: Startdose 70 ml inhalasjonsvæske (14 g) tilsettes 500 ml glukose 5%. Påfølgende infusjonsdose: 35 ml inhalasjonsvæske (7 g) tilsettes 1000 ml glukose 5%. Ved store inntak av paracetamol (fra ca. 500 mg/kg) gi dobbel dose av andre infusjon (dvs. 200 mg/kg i 1000 ml glukose 5% over 16 timer). Reduser væskemengden til barn, ta ev. kontakt med Giftinformasjonen. Infusjonsblandingen med acetylcystein i glukose 5% eller NaCl 0,9% skal ikke tilsettes ytterligere elektrolytter eller medikamenter. Acetylcystein kan ev. gis peroralt. Ved behov for peroral dosering, kontakt Giftinformasjonen. Gi ikke kull ved peroral behandling. Forlenget behandling med acetylcystein kan være aktuelt ved leverpåvirkning, vanligvis 150 mg/kg i 1000 ml glukose 5% i.v. over 24 timer. Dosen acetylcystein bør dobles ved samtidig dialyse. Gravide behandles etter samme retningslinjer som øvrige voksne. Kontakt Giftinformasjonen ved behov.

Forsiktighetsregler: Tilført mengde glukose er neppe problematisk for diabetikere, følg blodglukose og gi insulin ved behov.

Bivirkninger: Kvalme og brekninger samt anafylaktoide hudreaksjoner i form av rødme, kløe og urticaria er hyppig rapportert. Alvorlige anafylaktoide fenomener som bronkospasme, angioødem, hypotensjon, respirasjonsdepresjon og kollaps forekommer sjelden. Ved anafylaktoide reaksjoner av acetylcystein vurder å avbryte infusjonen. Gi antihistamin. Ved kvalme og brekninger vurder antiemetika og i.v. væske. Vurder glukokortikoider (sjelden aktuelt). Ved uttalt bronkospasme, gi salbutamol inhalasjon. Ved alvorlige reaksjoner, vurder adrenalin. For øvrig symptomatisk behandling. Gjenoppstart av acetylcysteinbehandlingen i lavere dose tolereres vanligvis godt. På samme grunnlag er det indisert å gi acetylcystein til personer som tidligere har reagert med anafylaktoide bivirkninger på acetylcysteinbehandling (lavere startdose er anbefalt). Allergiske/anafylaktiske reaksjoner er uvanlig.
Oppbevaring: Anvend innen 1 døgn etter anbrudd. En fargeforandring (lys rosa) kan oppstå i åpnede beholdere, men dette påvirker ikke preparatets sikkerhet eller effekt.

Andre opplysninger: Har pasienten behov for andre legemidler og/eller korreksjon av elektrolytter, tilfør dette separat fra acetylcysteininfusjonen.

Adrenalin

Preparater: Adrenalin «Takeda» injeksjonsvæske (adrenalintartrat tilsvarende adrenalin 0,1 mg/ml (Katastrofeadrenalin) og adrenalintartrat tilsvarende adrenalin 1 mg/ml).

Bruksområde: Vurderes ved terapiresistent betablokkerforgiftning. Vurderes ved hjer­testans som følge av forgiftninger generelt.

Dosering: Eksakt dosering er vanskelig å angi. Ved terapiresistent overdose med betablokkere: Start med infusjon av adrenalin 0,05 µg/kg/min (oppløst i glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 9 mg/ml), titrer deretter dosen etter effekt. Maksimal dose avhenger av inntatt mengde. Skal gis via sentralt venekateter.

Forsiktighetsregler: Brukes med forsiktighet ved hypertensjon og hjerte- og karsyk­dom. Bør ikke brukes ved digitalisforgiftning.

Bivirkninger: Tremor, takykardi, hypertensjon og arytmier. Eventuell vevsinfiltrasjon kan føre til lokal iskemi, vevsskade og sårdannelse.

Andre opplysninger: Katastrofeadrenalin (0,1 mg/ml) er spesielt egnet til i.v. eller intrakardial injeksjon og til små barn.

Amylnitritt

Preparater: Amyl nitrite inhalant inhal.væske (262,5 mg (0,3 ml)/ampulle). Søknad om godkjenningsfritak. Pr. januar 2023 ingen leverandører til Norge.

Bruksområde: Som førstehjelp på skadestedet ved cyanidforgiftninger dersom hy­droksokobalamin ikke er tilgjengelig. Brukes kun ved sikker cyanideksponering.

Dosering: Knekk 1 ampulle på midten, hold den ca. 2 cm under nesen og inhaler i 15-30 sekunder. Gi 1 ampulle hvert 5. minutt til annen behandling kan starte. Prio­riter transport til sykehus og annen antidotbehandling. Det er viktig å samtidig gi oksygen og generell førstehjelp.

Bivirkninger: Svimmelhet, tåkesyn, hodepine, ansiktsrødme, kvalme, tretthet, tåre­flod, brennende følelse i nesen, hypotensjon, takykardi, dyspne, eventuelt methemoglobi­nemi (slimhinner og hud blir brune/blå).

Oppbevaring: Oppbevares kaldt og beskyttet mot lys.

Atropin

Preparater: Atropin «Takeda» inj. (atropinsulfat 1 mg/ml), Atropin NAF «Apotek» inj. (atropinsulfat 1 mg/ml).

Bruksområde: Forgiftninger med kolinesterasehemmere (nervegasser og plantevernmidler). Ved forgiftning med organofosfater tilstreb å gi atropin sammen med reaktivator, men start med atropin, se ev. obidoksim og/eller pralidoksim. Ved forgiftning med karbamater gi som hovedregel atropin alene. Det kan være aktuelt å bruke atropin ved forgiftninger med legemidler (f.eks. antikolinesteraser) eller sopper som gir kolinerge effekter

Dosering: Ved nervegasser og plantevernmidler som er kolinesterasehemmere: Gi atropin umiddelbart og i tilstrekkelige doser. Voksne: Start med 1-2 mg (ved alvorlige forgiftninger 2-4 mg). Barn 0,05 mg/kg. Gi langsomt i.v. (ev. i.m. eller s.c. hvis vanskelig intravenøs tilgang). Vurder klinisk effekt etter 5-10 minutter. Doble dosene for hver administrering til klinisk effekt, inntil doser på 8-10 mg av gangen. Målet er full atropinisering (tørre slimhinner, opphevet bronkialsekresjon). Etter full atropinisering vurder konvertering til infusjon (f.eks. 0,3 x sum av total initial dose per time). Det kan være nødvendig å gi store doser over flere døgn/uker.
Ved kolinerge legemidler/sopp: Voksne: 0,5-2 mg langsomt i.v. Barn: 0,02 mg/kg langsomt i.v. eller i.m. Gjenta dosen ved behov (maks. 3 mg totalt for voksne).

Forsiktighetsregler: Atropin må seponeres gradvis. Ved vurdering av full atropinisering (lunger) og tegn på samtidig aspirasjon (f.eks. sideforskjeller), følg andre kliniske tegn (f.eks. hjerterytme og blodtrykk).

Bivirkninger: Antikolinerge effekter. Kan utløse akutt glaukom, spesielt hos disponerte.

Biperiden

Preparater: Akineton «S.I.T.» inj. (biperidenlaktat 5 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Ved uttalte ekstrapyramidale fenomener som akutt dystoni og dyski­nesi, f.eks. ved forgiftninger med antipsykotika (særlig lavdoseantipsykotika).

Dosering: Voksne: 2,5-5 mg. Barn: 0,04 mg/kg. Gis i.m. eller svært langsomt i.v. De ekstrapyramidale fenomenene kan forsvinne allerede under injeksjonen. Avbryt da behandlingen. Om nødvendig kan dosen gjentas etter 30 minutter. Maks. 20 mg/døgn til voksne.

Forsiktighetsregler: Bruk med forsiktighet ved takykardi. Kan forverre tardive dyskinesier fremkalt ved langvarig bruk av antipsykotika.

Bivirkninger: Antikolinerge effekter.

Botulinumantitoksin

Preparater: Spesifikt botulinumantitoksin (utviklet i hesteserum) er tilgjengelig fra Nasjonalt folkehel­seinstitutt (Folkehelseinstituttet). Innenfor normal kontortid kontakt Folkehelsein­stituttet (Avdeling for vaksine) på tlf. 21 07 70 00. Utenom Folkehelseinstituttets åpningstid kan antitoksin utleveres hos Vitusapotek Jernbanetorget i Oslo (tlf. 23 35 81 00). Apoteket formidler også kontakt med lege ved Smittevernvakta på Folke­helseinstituttet for vurdering av indikasjon og dosering.

Bruksområde: Gi botulinumantitoksin (se pakningsvedlegg) ved mistenkt matbåren botulisme eller klinisk sårbotulisme. Konsulter eventuelt infeksjonsbakvakt ved tilhøren­de regionsykehus.

Brekkmiddel

Preparater: Brekkmiddel til barn NAF «Apotek» mikstur (15 ml inneholder ipeka­kuanha-alkaloider ca. 20 mg (0,14 %) tilsvarende ca. 1,3 mg/ml). 2024: Produktet er utgått på varig basis, og det er ikke funnet noen aktuelle erstatningsprodukter.

Se veiledning for bruk av Brekkmiddel, Ventrikkelskylling, Medisinsk kull - vanlig dosering og Medisinsk kull - gjentatt dosering.

Cyproheptadin

Preparater: Peritol «Infectopharm» tabl. (cyproheptadin 4 mg), Periactin «Auden» tabl. (cyproheptadin 4 mg) og Cyproheptadine HCl «Cypress» tabl. (cyproheptadin 4 mg). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Serotonergt syndrom. Ved uttalte symptomer (for eksempel hypertemi) vurder cyproheptadin (serotoninantagonist).

Dosering: Gi 12 mg initialt i ventrikkelsonde (ev. peroralt). Gi deretter 2 mg hver 2. time i ventrikkelsonde (ev. peroralt). Maks. døgndose til voksne er 32 mg.

Bivirkninger: CNS-depresjon, perifere og sentrale antikolinerge fenomener, hypotensjon, takykardi og eventuelt arytmier.

Dantrolen

Preparater: Agilus «Norgine» inj. (dantrolen pulver til inj. 120 mg/htgl.). 

Bruksområde: Malignt nevroleptikasyndrom og hypertermi ved forgiftninger. Hypertermi ved forgiftninger behandles primært med ekstern avkjøling (det kan være be­hov for aggressive tiltak). Dantrolen kan eventuelt vurderes i enkelte, alvorlige tilfeller.

Dosering: Oppløs injeksjonssubstansen i sterilt vann (oppløs ikke i natriumklorid eller glukose pga. fare for utfelling). Bruk plastbeholder, ikke glass (glass kan øke faren for utfelling). Voksne og barn: Gi 1-2,5 mg/kg (1 mg/kg/minutt) i.v. Vurder å gjenta dosen ved manglende ef­fekt eller tilbakefall. Ved manglende klinisk effekt revurder diagnosen. Det er sjel­den nødvendig med total dose over 10 mg/kg i akuttfasen. Ved fortsatt alvorlig hypertermi vurder eventuelt peroralt 4 mg/kg/døgn fordelt på 2-3 doser.

Bivirkninger: Oppløsningen er vevsirriterende (høy pH) og gis derfor helst via sentralt veneka­teter eller i stor perifer vene (samt unngå ekstravasering). Risiko for alvorlig leverskade, spesielt ved aktiv leversykdom og hos eldre.

Oppbevaring: Fortynnet løsning er holdbar i ca. 6 timer i romtemperatur og beskyttet mot lys.

Deferoksamin

Preparater: Desferal «Novartis» pulver til infusjonsvæske/injeksjonsvæske (deferoksaminmesilat 500 mg).

Bruksområde: Ved fare for alvorlig jernforgiftning. Chelaterer fritt jern.

Dosering: Gi deferoksamin tidligst mulig ved indikasjon, siden jern i stor grad distribueres til vev i løpet av det første døgnet. Anbefalt initial infusjonshastighet er 15 mg/kg/time. Ved svært alvorlig forgiftning kan dosen økes med 5-10 mg/kg/time hver 2.-4- time til maks. dose på 35 mg/kg/time. Beregn dosen ut fra pasientens kroppsvekt først. Det kan bli nødvendig med mange hetteglass per pasient til en hel behandling. Oppløs hvert hetteglass (500 mg) først i 5 ml sterilt vann (hvert hetteglass gir 95 mg/ml etter rekonstituering). Fortynn deretter den beregnede dosen med natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml (100-1000 ml til voksne). Gi som kontinuerlig i.v. infusjon i inntil 24 timer. Forsiktige anbefalinger begrenser total døgndose til 6-8 g, men dette er sannsynligvis for lavt til å behandle en alvorlig jernforgiftning. Døgndoser på inntil 16 g har vært tolerert godt, og større doser enn dette kan bli nødvendig ved f.eks. alvorlig forgiftning med risiko for multiorgansvikt (vurder nytte/risiko). Vurder å redusere infusjonsraten eller seponer deferoksamin så snart klinikken tillater det, for å unngå unødvendig stor totaldose og/eller langvarig infusjon (se Bivirkninger). Kontakt gjerne Giftinformasjonen. Gi ikke deferoksamin p.o. eller i.m. ved forgiftning (selv om slik administrering er angitt i pakningsvedlegg/preparatomtale). Behandle gravide etter samme retningslinjer.

Forsiktighetsregler: Brukes med forsiktighet ved nyresvikt.

Bivirkninger: Doserelatert hypotensjon (høy infusjonrate gir økt risiko, og mekanismen er histaminfrigjøring), erytem, urticaria og infeksjoner. Akutt lungeskade (ARDS) er rapportert ved infusjoner som strekker seg over 23-72 timer. Komplekset (ferrioksamin) gir rødlig urinfarge.

Oppbevaring: Etter tilberedning bør oppløsningen brukes så raskt som mulig og innen 3 timer. Dersom tilberedning skjer under godkjente aseptiske forhold, kan oppløsningen oppbevares/brukes ved romtemperatur i inntil 12 timer.

Deksrazoksan

Preparater: Savene «Clinigen», pulv. og væske til inf. (20 mg/ml deksrazoksan).

Bruksområde: Redusere vevsskade etter ekstravasasjon av antracykliner.

Dosering: Følg prosedyrer fra onkologisk avdeling.

Andre opplysninger: Deksrazoksan er et antidot, men brukes ikke til akuttmedisinske overdosepasienter. Giftinformasjonen angir derfor verken dosering eller anbefaler lagerhold for akuttmedisin. Lagerhold, indikasjon og behandlingsprosedyrer bestemmes av onkologisk avdeling.

Diazepam

Preparater: Stesolid «Actavis» injeksjonsvæske, rektalvæske, supp., tabletter (diazepam 5 mg/ml injeksjonsvæske, 5 mg/2,5 ml og 10 mg/2,5 ml rektalvæske, 5 mg og 10 mg supp., 2 mg og 5 mg tabletter), Stesolid prefill «Actavis» rektalvæske (diazepam 5 mg/ml), Valium «Roche» inj. (diazepam 5 mg/ml inj.) Søknad om godkjenningsfritak for de to sistnevnte.

Bruksområde: Til behandling av kramper og uro i forbindelse med forgiftninger. Akutt koronarsykdom utløst av amfetamin og kokain (motvirker koronar og mesenterial vasokonstriksjon). Forgiftninger med klorokin og hydroksyklorokin. Forgiftninger med plantervernmidler og nervegasser som er kolinesterasehemme­re.

Dosering: Ved kramper, uro og/eller brystsmerter: Ungdom og voksne: Gi 5-20 mg i.v., eventuelt 10-20 mg rektalt. Titrer etter effekt. Forholdsvis høye gjentatte doseringer kan være nødvendig, f.eks. ved uro eller koronarsyndrom forårsaket av sentralstimulerende stoffer (mis­bruk). Barn: Gi 0,1-0,5 mg/kg langsomt i.v., eventuelt 0,3-1 mg/kg rektalt. Ved forgiftnin­ger med klorokin og hydroksyklorokin: Ved hjertepåvirkning eller høy risiko for al­vorlig forgiftning, gi i.v. infusjon av høye doser (2 mg/kg i løpet av 30 minutter, der­etter kontinuerlig infusjon av 1-2 mg/kg/døgn), kombinert med respiratorbehandling.

Forsiktighetsregler: Diazepam vil forsterke effekten av stoffer med sentralnervøs hemming. Vurder lavere dosering og langsommere injeksjon dersom slike stoffer er inntatt. Følg respirasjon og blodtrykk ved høy dosering.

Andre opplysninger: : Pr. 2024 er det fortsatt leveringsproblemer for Stesolid inj., og preparatet blir erstattet med Valium inj. (10 mg / 2ml). Valium inj. inneholder propylenglykol (828 mg per ampulle) og etanol (170 mg per ampulle), men er vurdert ikke problematisk for bruk hos voksne forgiftningspasienter, selv ved høy dosering (eks. ved forgiftning med sentralstimulerende stoffer), sammenlignet med maksimal-grenser fra det europeiske legemiddelbyrået, EMA (500 mg/kg/dag for propylenglykol).

Digitalisantistoff

Preparat:  DigiFab «Protherics Inc» inj.subst. (digoksinspesifikke Fab-fragmenter 40 mg). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Alvorlig digitalisforgiftning der det foreligger livstruende arytmier, utvikling av hyperkalemi, progredierende sentralnervøse symptomer hos småbarn, eller andre tegn på alvorlig forgiftning. Ved alvorlig hjertesykdom gis digitalisantistoff på utvidet indikasjon. Ved vurdering av ev. utvidet indikasjon merk at dette er en kostbar legemiddelbehandling. Kontakt gjerne Giftinformasjonen for diskusjon.

Dosering: Voksne: Ved akutt overdose gi 6 mg antistoff/kg i.v. over 30 minutter, ev. raskere (5-15 min.) ved alvorlig hjertepåvirkning. Ved manglende effekt gjenta dosen etter ca. 30 minutter. Halver dosen (3 mg/kg) ved kro­nisk (terapeutisk) overdosering. Mengden antistoff kan også beregnes ut fra inntatt mengde eller målt serumkonsentrasjon av digoksin (bruksanvis­ning følger med). Kontakt Giftinformasjonen ved behov.

Bivirkninger: Overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme.

Oppbevaring: Oppbevares i kjøleskap (2-8 °C).

Andre opplysninger: Etter behandling med digitalisantistoff vil serumkonsentra­sjonsmålinger være misvisende (for høye verdier) i 1-2 uker. Hvert hetteglass løses i 4 ml sterilt vann og fortynnes videre med ønsket volum NaCl 9 mg/ml.

DMPS (Dimerkaptopropansulfonat)

Preparater: Dimaval «Swedish Orphan Biovitrum» inj., kaps. (Na-DMPS 50 mg/ml inj., 100 mg kaps.). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Metallforgiftninger med bl.a. kvikksølv-, kobber- og arsenforbindel­ser. Brukes istedenfor BAL som ikke lenger er anbefalt. Brukes også ved forgiftninger med bly dersom DMSA eller kalsium-EDTA ikke er tilgjengelig. Brukes ikke ved tal­liumforgiftninger eller akutt arsinforgiftning (AsH3).

Dosering: Gi i.v. behandling ved alvorlig forgiftning: Voksne: 1. døgn 250 mg i.v. x 6, 2. døgn 250 mg i.v. x 4, deretter 250 mg i.v. x 3 (eventuelt x 2). Barn: 5 mg/kg i.v. med samme doseringshyppighet som til voksne (se over). Eventuell peroral behandling (voks­ne): 30 mg/kg/dag fordelt på 3-6 doser. Behandlingstiden er avhengig av klinisk til­stand og konsentrasjonen av metall i blod og urin. Vurder å gå over til peroral be­handling med DMSA så snart dette er mulig.

Bivirkninger: GI-symptomer, lett leverpåvirkning, hud- og allergireaksjoner.

Andre opplysninger: Administrer preparatet straks etter at ampullen er åpnet (åpnet ampulle lagres ikke).

DMSA (Dimerkaptoravsyre)

Preparater: Succicaptal «SERB» kaps. (dimerkaptoravsyre 200 mg). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Forgiftninger med bly, kvikksølv og arsen. Kan også brukes ved for­giftning med gull, kobber og sølv.

Dosering: Barn og voksne: Gi 10 mg/kg (350 mg/m 2 ) peroralt hver 8. time (dvs. døgndose 30 mg/kg) i 5 dager. Vurder å fortsette behandlingen i 2 uker med en døgndose på 10-30 mg/kg fordelt på 2 doser (avhengig av urin- og/eller serumkon­sentrasjoner). Doseringen bør ikke overstige 1,8 g/dag i denne fasen. Vurder eventuelt vi­dere behandling etter en pause på minst 2 uker. Det kan ta lang tid før eks. blodkonsentrasjonen av bly stiger til behandlingstrengende verdi igjen.

Bivirkninger: GI-symptomer og lett leverpåvirkning. Hud- og slimhinneeffekter som også kan bli alvorlige i enkelte tilfeller.

Andre opplysninger: DMSA har vond smak og lukt. Svelg kapslene hele. Succicaptal inneholder laktose.

Dopamin

Preparater: Dopamin «Takeda» kons. til inf. (dopaminklorid 10 mg/ml).

Bruksområde: Kan i sjeldne tilfeller vurderes som tilleggsbehandling hos forgiftningspasienter med sviktende sirkulasjon, som ikke responderer på adekvat væsketilførsel, og ved inntak av agens som gir negativ inotrop og/eller kronotrop effekt. Noradrenalin er likevel førstevalg som vasopressor.

Dosering: Eksakt dosering er vanskelig å angi. Vanlig startdose er 2-5 µg/kg/mi­nutt, som økes gradvis. Titrer etter klinisk respons, men vær oppmerksom på arytmifare ved doser over 10 µg/kg/mi­nutt. Dopamin kan kombi­neres med andre vasopressorer i alvorlige tilfeller.

Bivirkninger: Takykardi, hypertensjon, vasokonstriksjon og arytmier (spesielt atrieflimmer).

DTPA (trinatrium pentetat)

Preparater: Zink-Trinatrium-pentetat (Zn-DTPA) «Heyl» (sink trinatrium pentetat 211 mg/ml (1055 mg/5 ml) inj.) og Ditripental Heyl (Ca-DTPA) «Heyl» (kalsium trinatrium pentetat 200 mg/ml inj.). Søknad om godkjenningsfritak. Se veiledning for beredskap fra CBRNE-senteret: https://www.helsebiblioteket.no/cbrne-medisin.

Bruksområde: Eksponeringer (inhalasjon, inntak eller direktekontakt i sår) for radioaktive grunnstoffer som er aktinider. DTPA virker som kelator og vil øke utskillelsen av de grunnstoffene som bindes, eks. plutonium, americium og curium.

Dosering: Følg veiledning fra CBRNE-senteret https://www.helsebiblioteket.no/cbrne-medisin. Kalsium-DTPA (mest effektiv) gis de første 24 timene etterfulgt av sink-DTPA (lavere egentoksisitet) for hele den resterende behandlingen.

Andre opplysninger: Ofte nødvendig med langvarig behandling (uker til måneder). Gravide og barn skal kun få sink-DTPA.

Etanol

Preparater: Steril sprit NAF parenteral antidot «Apotek» konsentrat til infusjonsvæske (70 % v/v).

Bruksområde: Forgiftninger med etylenglykol og metanol. Fomepizol er førstevalg ved slike forgiftninger. Vurderes ved forgiftninger med glykoler og glykoletere. Hos barn og gravide/ammende bør fomepizol velges fremfor etanol.

Dosering: Voksne og barn: Startdose: 600 mg/kg. Blandes i glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 9 mg/ml (500-1000 ml) og gis i.v. over 20 minutter. Vedlikeholdsdo­se: Fra 70 mg/kg/time (alkoholmisbrukere: 150 mg/kg/time) som kontinuerlig infusjon. Vedlikeholdsdose under hemodialyse: Fra 170 mg/kg/time (alkoholmisbrukere: 260 mg/kg/time) som kontinuerlig infusjon. Etanol kan også gis peroralt, i samme dose som parenteralt, men parenteral behandling er mest effektiv. Terapeutisk serumkonsen­trasjon av etanol skal være ca. 1 g/liter (1 ‰ eller 22 mmol/liter), heller litt over enn litt under. Angitt dosering er kun rådgivende. Individuelle variasjoner, inntatt alko­hol og eventuell dialyse påvirker promillen. Mål derfor s-etanol hver 2. time (hyppigere i starten av dialyse), og korriger doseringen deretter. Kontroller syre-basestatus 3 og 6 timer etter avsluttet infusjon. Utregning av dose i ml: Dose (antall ml) = (Ønsket dose i mg/kg x 0,127 x kroppsvekt i kg)/innhold av etanol i % (volum-%).

Forsiktighetsregler: Fare for hypoglykemi og hypokalemi hos barn og alkoholike­re.

Bivirkninger: Etanolklinikk.

Andre opplysninger: Vanlig brennevin inneholder 40-45 volum-% etanol (1 g etanol = 1,2 ml).

Fentolamin

Preparater: Regitine «Novartis» inj. (10 mg/ml), Rogitine «Paladin Labs Inc» inj. (10 mg/ml), Phentolamine Mesylate inj. «Sandoz» (fentolamin 5 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Behandlingstrengende hypertensjon og/eller vasokonstriksjon forårsaket av legemidler og rusmidler som er sympatomimetika, inkludert ekstravasasjon av adrenergika. Fentolamin er en korttidsvirkende og uselektiv alfa-adrenerg-reseptorantagonist. Lav terskel for diskusjon med Giftinformasjonen.

Dosering: Kan administreres intravenøst, intraarterielt, subkutant og intramuskulært. Dosen kan gjentas ved behov etter vurdering av klinisk respons. Ved ekstravasasjon av adrenergika, fortynn 5-10 mg fentolamin i 10-15 ml 9 mg/ml (0,9%) NaCl og infiltrer lokalt. Ved behandlingstrengende vasokonstriksjon etter injeksjon av adrenergika i finger, vurder å injisere 1,5 mg fentolamin ufortynnet (0,15 ml av fentolamin 10 mg/ml) på stikkstedet. Ved behandlingstrengende hypertensjon forårsaket av sentralstimulerende midler, gi bolusinjeksjon 10-15 mg i.v. og vurder gjentatt dosering hvert 5.-15. minutt. 

Bivirkninger: Hypotensjon forårsaket av vasodilatasjon. Kompensatorisk takykardi.

Oppbevaring: Oppbevar i kjøleskap 2-8°C.  

Flumazenil

Preparater: Flumazenil «Fresenius Kabi» injeksjonsvæske (flumazenil 0,1 mg/ml), Flumazenil «Hameln» injeksjonsvæske (flumazenil 0,1 mg/ml)

Bruksområde: Koma og ev. respirasjonsdepresjon forårsaket av benzodiazepiner, zopiklon eller zolpidem. De fleste benzodiazepinforgiftninger er mindre alvorlige, og bruk av flumazenil er relativt sjelden indisert (bruk ikke rutinemessig). Flumazenil kan forsøksvis og med forsiktighet brukes diagnostisk ved koma av ukjent årsak, ved rimelig mistanke om benzodiazepinforgiftning.

Dosering: Voksne: Gi initialt 0,2 mg i.v. i løpet av 30 sekunder. Hvis tilstrekkelig effekt ikke oppnås, gi gjentatte doser på 0,2-0,3 mg, inntil 1 mg. En eventuell effekt av flumazenil vil inntre raskt (i løpet av minutter). Forsiktig titrering til effekt anbefales. Gi ikke mer enn 3 mg totalt i løpet av en time (vanlig total dose er 1-3 mg). Om det ikke oppnås tydelig effekt etter gjentatte doseringer opp til 3 mg, må det antas at forgiftningen ikke domineres av benzodiazepiner. Observer pasienten for resedasjon, aspirasjon og respirasjonsdepresjon. På grunn av kort halveringstid (50-60 minutter) kan nye injeksjoner bli nødvendig etter 1-4 timer, etter samme retningslinjer som ovenfor. Alternativt kan preparatet gis som kontinuerlig infusjon, forslagsvis dosering er 0,1-0,4 mg/time, og utblandingene er 1-5 mg flumazenil (10-50 ml) i 500 ml natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml. Barn: Gi 0,01 mg/kg (maksimalt 0,2 mg) i.v. løpet av 15 sekunder. Gjenta eventuelt dosen med 1 minutts mellomrom, inntil 4 ganger. Maksimal dose 0,05 mg/kg kroppsvekt (maksimalt 1 mg).

Forsiktighetsregler: Bruk av flumazenil er kontraindisert ved blandingsforgiftning der EKG viser breddeøkede QRS-kompleks, eller ved samtidig inntak av TCA, klorokin, kokain, amfetamin, baklofen eller andre legemidler som gir kramper eller arytmier. Det er også fare for å utløse kramper (f.eks. abstinensreaksjon) dersom flumazenil gis til kroniske brukere og misbrukere av benzodiazepiner. Ikke bruk flumazenil til pasienter med akutt hodetraume, da dette har gitt økt intrakranielt trykk og redusert cerebral perfusjon. Bruk heller ikke flumazenil ved aspirasjon eller andre pulmonelle komplikasjoner som i seg selv krever intubasjon/respiratorbehandling. Utvis stor forsiktighet ved bruk av flumazenil til personer med lav krampeterskel, f.eks. epileptikere. Reverser eventuelle kramper med diazepam.

Bivirkninger: Lite toksisk. Doser opptil 100 mg i.v. til friske frivillige har kun gitt lett hudrødme. Kvalme, brekninger, hudrødme, angst, uro, mild takykardi, agitasjon og kramper er rapportert. En del fenomener kan være for eksempel abstinensreaksjoner hos misbrukere.

Folinat/levofolinat

Preparater: Calciumfolinate «Teva» inj., tabl. (kalsiumfolinat tilsv. folinsyre 10 mg/ml inj., kalsiumfolinat tilsv. folinsyre 15 mg tabl.), Kalsiumfolinat «Pfizer» inj. (kalsiumfolinat tilsv. folinsyre 10 mg/ml).  Calciumfolinat Hospira «Hospira» inj. (kalsiumfolinat tilsv. folinsyre 10 mg/ml) Sistnevnte på godkjenningsfritak. Pr. 2024 er det ingen tilgjengelige levofolinatpreparater. 

Bruksområde: Forgiftninger med metotreksat og metanol. 

Dosering: Metotreksatforgiftning: Gi antidot så snart som mulig, helst innen 1 time etter eksponering. Gi folinsyre i.v. som injeksjon over 3-5 minutter ev. som infusjon. Tidlig peroral administrasjon av kalsiumfolinat for å hindre opptak av metotreksat (i stedet for medisinsk kull): Gi 45 mg (3 tabletter) hver 4. time (i tillegg til intravenøs antidotbehandling) inntil 24 timer, etter peroralt inntak av metotreksat. 
Ved fare for alvorlig toksisitet (eks. feildosering av lavdose metotreksat): Voksne: 100 mg/m2 folinsyre (som kalsiumfolinat) hver 6. time i 3 døgn, deretter peroralt 45 mg 4 ganger daglig i minst 4 døgn og/eller så lenge pasienten har kliniske symptomer på forgiftning.  
Ved akutte metotreksatoverdoser (lavere risiko) kan dosen folinat beregnes ut fra målt metotreksatkonsentrasjon. Behandlingen ved akutte overdoser bør fortsette til serumkonsentrasjonen er <0,05-0,1 µmol/liter i minst 2 døgn og/eller så lenge pasienten har kliniske symptomer på forgiftning.  
Metanolforgiftning: Gi folinsyre i.v. til metanol og maursyre er eliminert. Voksne: 50 mg 4 ganger pr. døgn. Barn: 1 mg/kg 4 ganger pr. døgn. 

Forsiktighetsregler: Kalsiumfolinat gis ikke intratekalt. Folsyre/folat (vitamin B9) er ikke effektivt som antidot, bruk kun folinsyre/folinat. Ved bruk av levofolinsyre (lite aktuelt) må dosene halveres. 

Bivirkninger: Allergiske/anafylaktoide reaksjoner kan forekomme. 

Oppbevaring: Oppbevares i kjøleskap (2-8 °C). Beskyttes mot lys. 

Andre opplysninger: Folinat (folinsyre) skal ikke forveksles med folsyre/folat (vitamin B9). Folsyre er ikke effektivt som antidot ved metotreksatforgiftninger.

 

Fomepizol

Preparater: Fomepizole «SERB» kons. til inf. (fomepizolsulfat 8 mg/ml tilsv. fomepizol 5 mg/ml).

Bruksområde: Forgiftninger med etylenglykol og metanol. Vurderes også ved forgiftninger med glykoler og glykoletere. Fomepizol foretrekkes i de fleste tilfeller framfor etanol. Velg fomepizol ved behandling av barn. Kan vurderes ved forgiftninger med disulfiram i kombinasjon med alkohol. Fomepizol hemmer/blokkerer nedbrytningen av metanol og etylenglykol via alkohol dehydrogenase til de toksiske metabolittene, henholdsvis maursyre og glykolsyre. Fomepizol kan forsøkes som eksperimentell tilleggsbehandling ved alvorlig paracetamolforgiftning tidlig i forløpet, grunnet hemming av CYP 2E1.

Dosering: Voksne og barn: Startdose 15 mg/kg, deretter 10 mg/kg hver 12. time. Ved behov utover 4 doser (inkl. startdosen) øk dosen videre til 15 mg/kg hver 12. time (fomepizol induserer egen metabolisme). Fortynn dosen med 100-250 ml natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml og gi som i.v. infusjon over 30-45 minutter. Ved intermitterende dialyse gi vedlikeholdsdosene hver 4. time og ved kontinuerlig dialyse hver 8. time (også ved dialyse økes vedlikeholdsdosene til 15 mg/kg etter 36 timer). Ved overvekt doser etter idealvekt. Fomepizol kan også gis peroralt i samme dosering som ved i.v. infusjon (men vond smak). Ved paracetamolforgiftning gi kun startdosen på 15 mg/kg i.v.

Bivirkninger: Hodepine, kvalme, svimmelhet, sirkulasjonspåvirkning og eventuelt in­flammasjon og smerte på infusjonsstedet er rapportert.

Oppbevaring: Etter fortynning bruk løsningen så raskt som mulig, men alltid innen 24 timer i romtemperatur.

Andre opplysninger: Bruk kun klare, fargeløse oppløsninger uten synlige partikler. Fomepizolkonsentrasjon tilsv. 5 mg/ml trenger ikke fortynnes, hvis det for eksempel er hensiktsmessig å gi legemiddelet i et mindre væskevolum. Fomepizol er førstevalg ved behov for antidot mot etylenglykol og metanol, også hos gravide/ammende. Det finnes ikke konkluderende data om trygghet ved bruk av fomepizol under svangerskap og amming. Likevel vil nytteverdien for mor og barn oppveie den ukjente risiko for barnet når det er indikasjon for bruk. Ammende bør ikke amme så lenge kvinnen har toksiske alkoholer i blodet. Etanol kan benyttes som antidot hos gravide/ammende dersom fomepizol ikke er tilgjengelig.

Fuller's Earth Powder

Bruksområde: Aktuelt til dekontaminering ved hudeksponering for hudgasser og nervegass. Brukes i Forsvaret.

Fysostigmin

Preparater: Anticholium life «Dr. F. Köhler Chemie» inj. (fysostigminsalisylat 0,4 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Vurder fysostigmin ved alvorlige forgiftninger med atropin eller andre agens med uttalte antikolinerge effekter (eks. enkelte planteforgiftninger). Fysostigmin kan også vurderes ved uttalte sentrale antikolinerge effekter ved forgiftninger med antihistaminer, antipsykotika og eventuelt trisykliske antidepressiver (TCA), spesielt ved kraftig uro og hallusinasjoner i oppvåkningsfasen, forutsatt fravær av EKG-forandringer (diazepam er likevel ofte førstevalg). Fysostigmin motvirker både sentralnervøse og perifere antikolinerge effekter. Bruk av fysostigmin er relativt sjelden indisert (bruk ikke som rutinepreparat), men nyere studier har bekreftet en god sikkerhetsprofil ved bruk mot behandlingstrengende sentralt antikolinergt syndrom forårsaket av forgiftning, med typisk klinikk preget av CNS-effekter (uro, agitasjon og eventuelt koma), mydriasis, sinustakykardi og tørr/varm hud. 

Dosering: Gi i.v. over minst 2 minutter. Voksne: (0,5)-1 mg i.v. som en startdose. Fysostigmin gir vanligvis rask klinisk respons. Ved klinisk utilstrekkelig effekt gjenta eventuelt dosen etter 5-6 minutter (maksimalt 4 mg over cirka 1 time). Når virkningen avtar (varer ½ - 2 timer) og det fortsatt er behandlingstrengende klinikk, vurder å forlenge behandlingen med ny dose (f.eks. 1-2 mg per time). Barn: 0,01-0,02 mg/kg (ikke overstig 0,5 mg i startdose til barn). Kumulativ dose på maks. 2 mg til barn.

Forsiktighetsregler: EKG-overvåkning ("skop") er nødvendig. Bruk med stor forsiktighet ved økt risiko for kramper og/eller arytmier (f.eks. forgiftninger med trisykliske antidepressiver). Atropin skal være i beredskap for å reversere uønskede kolinerge effekter. Gi fysostigmin med forsiktighet til astmatikere. Glykopyrrolat er et perifert virkende alternativ til atropin (passerer ikke blod-hjerne-barrieren), og det er derfor et alternativ hvis kun perifer reversering er nødvendig. 

Bivirkninger: Kolinerge effekter.

Glukagon

Preparater: Glucagon «Novo Nordisk» pulv. og væske til inj. (glukagon (rDNA) hydroklorid tilsv. glukagon 1 mg/ml). Glucagon 1 mg (10 sett) er avregistrert, og Gucagon HypoKit 1 mg er eneste markedsførte produkt per 2024, se ev. Andre opplysninger (nedenfor) for kommentarer om tilberedningen.

Bruksområde: Virker inotropt ved overdosering med kalsiumantagonister og beta­blokkere. Redusert effekt hos pasienter med kronisk hjertesvikt. Lav terskel for diskusjon med Giftinformasjonen.

Dosering: Gi som i.v. injeksjon 50-150 μg/kg eller ca. 10 mg til voksne, over 2-5 minutter. Halveringstiden er kort (3-6 minutter, virkning ca. 30 min). Ved klinisk respons, vurder å gjenta dosen (50-150 μg/kg i.v. over 2-5 min.) etter ca. 30 minutter. Ved fortsatt klinisk respons vurder å gi ny dose (25-150 μg/kg i.v. over 2-5 min.) ca. hver halvtime. Tilstreb å gi laveste dose med tilfredsstillende klinisk respons. Ved manglende klinisk respons (behandlingsresistens) er glukagon ikke lenger indisert.

Forsiktighetsregler: Løsningen skal brukes kort tid etter utblanding (helst innen 5 min.) for å unngå fibrildannelse (gir tyktflytende løsning og reduserer virkningen av legemidlet). Av samme grunn er kontinuerlig i.v. infusjon mindre egnet.

Andre opplysninger: Oppbevares i kjøleskap. Legemidlet leveres i glass på 1 ml (1 mg/ml), og det er derfor behov for å benytte et større antall enheter per behandling. Hvert hetteglass rekonstitueres med medfølgende sterilt vann, som forklart i pakningsvedlegget. Ved bruk av HypoKit ikke benytt medfølgende sprøyte, men en større sprøyte til å trekke opp det samlede volumet.

Glukarpidase

Se Karboksypeptidase.

Glukokortikoider

Bruksområde: Vurder å gi glukokortikoider for å forebygge forverring av slimhin­neskader og utvikling av lungeødem i forbindelse med inhalasjon av irriterende gas­ser eller etsende stoffer.

Dosering: Ved irritasjonssymptomer i luftveiene gi inhalasjonsaerosol eller inhala­sjonspulver i noen minutter. Vurder peroral eller i.v. behandling i tillegg. Voksne: Ved moderate irritasjonssymptomer, gi f.eks. metylprednisolon 20 mg peroralt eller i.v. Ved etablert toksisk lungeødem gi f.eks. metylprednisolon 20-80 mg i.v. initialt. Gjenta ved behov. Barn: Avpass dosen etter klinikk og barnets alder/vekt.

Huggorm antivenin (equine Fab2-fragmenter)

Preparater: Viperfav «MicroPharm» inj. 4 ml. Søknad om godkjenningsfritak. Per høst 2024 er dette eneste tilgjengelige alternative huggormanitvenin i Norge.

Bruksområde: Ved alvorlig reaksjon på huggormbitt (uttalte systemiske og/eller lokale effekter som hevelse/misfarging som brer seg raskt eller over et større område).

Dosering: Voksne og barn: Fortynn 1 ampulle i natriumklorid 9 mg/ml (100-200 ml). Gi infusjonen i.v. over 60 minutter. Start med langsom infusjon de første 10 minuttene. Dersom ingen tegn til allergisk reaksjon, øk infusjonshastigheten etter 10 minutter og gi hele dosen over 60 minutter totaltid. Vurder ny dose dersom lokale reaksjoner tiltar (eks. 5 timer etter første behandling). Start alltid med langsom infusjon. Pasienten kan reagere ulikt på hver dose.

Forsiktighetsregler: Det er ingen absolutte kontraindikasjoner. Kjent hesteallergi øker risikoen for anafylaksi. Ved alle eksponeringer ha beredskap for behandling av ev. anafylaktisk sjokk. Gi ikke ufortynnet preparat. Avbryt behandlingen umiddelbart ved anafylaktisk reaksjon. Informer pasienten om immunreaksjonen serumsyke (oppstår oftest rundt 6 dager etter behandlingen). Symptomer er feber, hudutslett, hevelser og leddsmerter.

Bivirkninger: Allergiske og anafylaktoide fenomener (pga. rester av dyreprotein). Serumsyke hos cirka 1-10%, avhengig av preparat (for Viperfav er det rapportert cirka 1% serumsyke).

Oppbevaring: Oppbevar i kjøleskap (2-8°C).

Andre opplysninger: Gi så raskt som mulig etter bittet ved indikasjon. Preparatet har best effekt dersom det blir gitt i løpet av det første døgnet etter et bitt. Inneholder F(ab´)2-fragmenter fra hesteserum. Lav terskel for diskusjon med Giftinformasjonen før bruk.

Huggorm antivenin (ovine Fab-fragmenter)

Preparater: Vipera TAb «Micro Pharm» inj. (100 mg i 4 ml tilsv. 25 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak. Per høst 2024 er ViperaTab gått ut av produksjon på varig basis, og Viperfav (se Huggormantivenin Fab-2) er det alternative produktet i Norge. 

Bruksområde: Ved alvorlig reaksjon på huggormbitt (uttalte systemiske og/eller lokale effekter som hevelse/misfarging som brer seg raskt eller over et større område). 

Dosering: Voksne og barn: Fortynn 2 ampuller (200 mg) i 100 ml natriumklorid 9 mg/ml. Gi som i.v. infusjon over 30 minutter. Ved tilbakevendende alvorlige fenomener eller hvis lokale reaksjoner fortsetter å bre seg, vurder å gjenta dosen.

Bivirkninger: Serumsyke er ikke rapportert. Alvorlige allergireaksjoner er ikke rapportert (inneholder ikke rester fra dyreprotein). På bakgrunn av erfaringer med andre Fab-fragment-produkter er allergireaksjoner sjeldne, men risiko for alvorlig allergi kan ikke utelukkes.

Oppbevaring: Oppbevar i kjøleskap (2-8°C). Anvend tilberedt oppløsning umiddelbart.

Andre opplysninger: Gi så raskt som mulig etter bittet. Preparatet har best effekt dersom det blir gitt i løpet av det første døgnet etter et bitt. Lav terskel for å diskutere indikasjon og behandling med Giftinformasjonen. Ovine Fab-fragmenter (ViperaTab) er førstevalg hos personer med kjent alvorlig hesteallergi, når tilgjengelig.

Hydroksokobalamin

Preparater: Cyanokit «SERB» pulver til infusjonsvæske (5 g hydroksokobalamin/hetteglass).

Bruksområde: Cyanidforgiftning. Førstevalg ved cyanidforgiftninger med alvorlige symptomer. Kompleksbinder cyanid. Kan vurderes til bevisstløse personer etter ek­sponering for brannrøyk ved mistanke om cyanidgass.

Dosering: Gi som i.v. infusjon over 15 minutter: Voksne: 5 g (1 hetteglass). Barn: 70 mg/kg, maks. 5 g. Ved hjertestans, øk infusjonshastigheten. Om nødvendig vurder å gjenta dosen én gang (voksne: 5 g, barn: 70 mg/kg, maks. 5 g). Ved gjentatt dosering vurder langsommere infusjonshastighet (fra 15 minutter opptil 2 timer), avhengig av pasientens kliniske tilstand.

Forsiktighetsregler: Gi ikke hydroksokobalamin i samme infusjonssett som natri­umtiosulfat eller bland disse antidotene direkte (fare for inaktivering). Hydrokso­kobalamin påvirker en rekke laboratorieparametre og kolorimetriske urinparametre (kroppsvæsker farges røde).

Bivirkninger: Alvorlige allergiske reaksjoner er uvanlig. Rød urin, røde slimhinner og rød misfarging av hud er vanlig. Forbigående, vanligvis asymptomatisk blod­trykksøkning kan forekomme, samt hodepine, svimmelhet, ansiktsrødme, uregel­messige hjerteslag, GI-symptomer og hudreaksjoner.

Oppbevaring: Oppbevar ikke ferdig blandet oppløsning lenger enn 6 timer ved 2-8 °C, og beskytt mot lys.

Idarusizumab

Preparater: Praxbind «Boehringer Ingelheim», væske til inj./inf. 2,5 g/50 ml.

Bruksområde: Vurder ved alvorlige blødninger forårsaket av dabigatran. Reversering av dabigatrans effekt er forventet å skje raskt, innen maksimalt få timer.

Dosering: Gi 5 g i.v. som som 2 påfølgende infusjoner (2 x 2,5g/50 ml) over 5-10 minutter hver (eller ev. som to bolusinjeksjoner). Ved overdoser og fortsatt livstruende blødning kan det blir nødvendig med repeterte administreringer. Kontakt Giftinformasjonen ved behov.

Bivirkninger: Få rapporterte bivirkninger.

Oppbevaring: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Brukes helst umiddelbart etter anbrudd og innen 1 time.

Insulin-glukose

Preparater: Humalog inj. (insulinanalog100 E/ml og 200 E/ml), NovoRapid inj. (insulinanalog 100 E/ml) og glukosemonohydrat tilsv. glukose 50 mg/ml, 100 mg/ml, 200 mg/ml og 500 mg/ml inf.

Bruksområde: Vurder ved sviktende sirkulasjon ved forgiftninger med kalsium- og betablokkere når konvensjonell støttebehandling (væske, glukagon, inotrope legemidler og ev. kalsium) ikke har ønsket effekt. Rasjonalet for denne behandlingen er at et stresset myokard skifter fra frie fettsyrer til glukose som energisubstrat. Samtidig inntrer en insulinresistens slik at høye insulindoser er nødvendig for glukoseopptak.

Dosering: Barn: Begrenset erfaring. Kontakt Giftinformasjonen. Voksne: Gi bolus­infusjon av 0,5-1 IE/kg hurtigvirkende insulin kombinert med 25 g glukose (eks. 125 ml glukose 200 mg/ml) i løpet av 5 mi­nutter. Gi deretter vedlikeholdsinfusjon av hurtigvirkende insulin 0,5(-1,0) IE/kg/time (eventuelt større dose ved klinisk respons) kombinert med infusjon av glukose (50 mg/ml eller mer konsentrert) for å tilstrebe normoglykemi (kontroll av blodglukose minst 2 ganger per time). Korriger glukoseinfusjonen ved behov. Gi kaliumtilskudd ved behov (tilstreb normokalemi).

Bivirkninger: Hypoglykemi. Elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi).

Isoprenalin

Preparater: Isoprenalin NAF «Apotek» inj. (isoprenalinsulfat 0,2 mg/ml). Per februar 2020 er det leveringsvansker på isoprenalinsulfat, og utenlandske produkter med isoprenalinhydroklorid er tilgjengelig som erstatning. Se Andre opplysninger for kommentar om potensforskjell mellom saltene.

Bruksområde: Vurderes ved forgiftninger med betablokkere.

Dosering: Eksakt dosering er vanskelig å angi. Følg lokale prosedyrer for utblanding og startdosering. Titrer fram til ønsket effekt. Kontakt Giftinformasjonen ved behov.

Forsiktighetsregler: Isoprenalin kan gi vasodilatasjon ved høye doser. I slike tilfel­ler suppler med noradrenalin eller erstatt isoprenalinbehandlingen med adrenalin. Se eventuelt adrenalin og noradrenalin for dosering. Bruk med forsiktighet ved hyperten­sjon og hjerte- og karsykdom.

Bivirkninger: Adrenerge effekter. Hypotensjon (vasodilatasjon) og arytmier.

Andre opplysninger: Effekten av isoprenalinhydroklorid er 10-15% høyere enn isoprenalinsulfat ved samme mengde, og det er viktig å være klar over potensiell økt effekt ved bruk av isoprenalinhydroklorid som erstatning, spesielt ved oppstart. Den videre titreringen til klinisk effekt gjelder begge saltene. 

Jern(III)ferrocyanid (berlinerblått)

Preparater: Radiogardase-CS «Heyl» kaps. (jern(III)ferrocyanid 500 mg). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Forgiftninger med tallium (alle eksponeringsveier) eller for å øke utskillelsen av radioaktivt cesium, rubidium og tallium. Ved sterk mistanke om talliumforgiftning start behandling selv om diagnosen ikke er stilt (eks. før bekreftende analysesvar). Kelatoren har relativt få bivirkninger, og det er viktig å komme i gang med behandlingen siden tallium har høy toksisitet. Hvis antidot ikke er tilgjengelig, vurder å gi gjentatte doser kull hver 4. time inntil dette er skaffet (tallium har enterohepatisk sirkulasjon).

Dosering: Talliumforgiftning, voksne og barn: 250 mg/kg i døgnet fordelt på 4 doser. Gi peroralt i 15-50 ml 150 mg/ml mannitol. Reduser mannitolmengden til barn. Forsøk å tilføre via ventrikkelsonde til eventuelle bevisstløse pasienter (kan være vanskelig å få innholdet ut av harde kapsler). Dosering ved radioaktive metaller: Følg veiledninger fra CBRNE-senteret, https://www.helsebiblioteket.no/cbrne-medisin.

Bivirkninger: Elektrolyttforstyrrelser (spesielt hypokalemi), forstoppelse og blåfarging av tenner, munn og avføring.

Andre opplysninger: Viktig med fungerende tarmmotorikk. Laksantia er ofte nødvendig.

Kalsium-EDTA

Preparater: Edetat NAF Parenteral antidot «Apotek» konsentrat til infusjonsvæske (natriumkalsiu­medetat 100 mg/ml). Sodio Calcio Edetato «S.A.L.F» kons. til inf. (natriumkalsiumedetat 100 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak. Per september 2023 mangel på Edetat NAF Parenteral antidot.

Bruksområde: Blyforgiftning når DMSA ikke kan gis, eventuelt i kombinasjon med DMSA i alvorlige tilfeller.

Dosering: Voksne og barn: 50 mg/kg/døgn, fordelt på 3-4 doser. Gi som i.v. infu­sjon over 1-2 timer. Maks. døgndose for voksne er 4 g. Fortynn i 500 ml isoton in­fusjonsvæske (NaCl 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml). Etter behandling i 5 døgn anbefales et opphold på 1-2 uker før eventuell ny behandling vurderes (avhengig av nyrefunksjonen og blykonsentrasjonen). Ved etablert eller truende blyencefalopati hos barn, vurder i.m. injeksjon.

Forsiktighetsregler: Følg nyrefunksjonen under bruk. Kontraindisert ved kronisk nyresvikt.

Bivirkninger: Tubulær nekrose. Lokal smerte ved i.m. injeksjon.

Kaliumjodid

Preparater: Jodix «Orion», tabl. (kaliumjodid 130 mg), Kaliumjodid «Recipharm», tabl. (kaliumjodid 65 mg).

Bruksområde: Hemme opptak av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen.

Dosering: Barn 3-12 år: ½ tablett (av tabl. 130 mg). Voksne og barn over 12 år: 1 tablett (av tabl. 130 mg).

Forsiktighetsregler: Det er egne retningslinjer for tilførsel av jod til nyfødte, spedbarn og små barn (Jodtabletter - infoark til helsepersonell mars 2022.pdf (dsa.no)). Personer med forstyrrelser i skjoldbruskkjertefunksjonen som thyreoiditt og dermatitis herpetiformis (Duhrings sykdom) skal ikke ta kaliumjodid.

Bivirkninger: Bivirkningsfrekvensen er lav i alle aldre. Forstyrrelser av stoffskiftet (hyper- eller hypothyroidisme) og allergiske reaksjoner forekommer. Risikoen for bivirkninger er størst hos personer som på forhånd har sykdom eller forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen.

Andre opplysninger: Følg myndighetenes råd ved eventuelle akutte hendelser. Kaliumjodid beskytter kun mot radioaktivt jod og beskytter ikke mot andre radioaktive stoffer. Prioriter tilførsel av kaliumjodid til barn og ungdommer da disse aldersgruppene har høy risiko for å utvikle kreft i skjoldbruskkjertelen etter eksponering for radioaktivt jod. Det er viktig å ta jod kun på riktig tidspunkt da varighet av den forbyggende effekten er 1-2 døgn.

Kalsiumglubionat

Preparater: Calcium-Sandoz «Sandoz» inj. (kalsiumglubionat 137,5 mg/ml tilsv. kalsium 9 mg/ml eller 0,225 mmol/ml). Søknad om godkjenningsfritak. Pr. 2024 kan ikke kalsiumglubionat skaffes i Norge, se kalsiumglukonat.

Bruksområde: Flussyreeksponeringer (binder fritt F- ). Vurder å gi kalsiumglubionat s.c., i.a. og/eller i.v. ved etsing med flussyre (kombiner med der­mal eller peroral kalsiumglukonatbehandling). Vurder administrering av nebulisert kalsiumglubionatoppløsning etter inhalasjon av flussyre. Forgiftninger med oksala­ter og andre fluorider. Kalsiumglukonat er et alternativ til kalsiumglubionat (se Kalsiumglukonat).

Dosering: For dosering ved etsing med flussyre kontakt Giftinformasjonen. Voksne og barn (ved oksalater og andre fluorider): Gi 5-10 ml langsomt i.v. Ved perorale for­giftninger gi også kalsiumforbindelser peroralt.

Andre opplysninger: Vær oppmerksom på at flussyreetsing kan være betydelig verre dypere i vevene enn på overflaten.

Kalsiumglukonat

Preparater: Calcium Glukonate «Braun» inj. (10 %, tilsv. kalsium 9 mg/ml eller 0,225 mmol/ml, preparatet er ikke tilgjengelig),  H-F antidote gel «IPS Healthcare Worldwide» (kalsiumglukonat 25 mg/ml), Calcium-Sandoz «Sandoz» brusetabl. (kalsiumkarbonat og kalsiumlaktoglukonat tilsv. kalsium 500 mg). Søknad om godkjenningsfritak for H-F antidote gel og Calcium Glukonate.

Bruksområde: Flussyreeksponeringer (binder fritt F - ). Vurder å gi kalsiumglukonat s.c., i.a. og/eller i.v. ved etsing med flussyre (kombiner med dermal og/eller peroral kalsiumglukonatbehandling). Vurder administrering av nebulisert kalsiumglukonatoppløsning etter inhalasjon av flussyre. Til påsmøring av hud som har vært i kontakt med flussyre (gel). Til peroral behandling og dekontaminering etter inntak av flussyre (brusetabl.). Vurder ved perorale forgiftninger med oksalater og andre fluorider.

Dosering: For dosering (parenteral bruk) ved etsing med flussyre, kontakt Giftinformasjonen. Hud (ved flussyre): Skyll først øyeblikkelig med vann, og smør så gelen på berørte hudområder. Masser den godt inn, og fortsett å massere inn mer gel til smertene forsvinner. Masser deretter i ytterligere ca. 15 minutter eller til annen behandling kan igangsettes. La gjerne et lag med kalsiumglukonatgel bli liggende på huden i 24 timer. Peroralt til voksne (ved flussyre): Gi 5-10 g kalsium (tilsv. 10-20 brusetabletter løst i vann). Forgiftning med oksalater og andre fluorider: Gi 5-10 ml langsomt i.v. (både til barn og voksne). Ved perorale forgiftninger gi også kalsiumforbindelser peroralt.

Forsiktighetsregler: Natriuminnholdet i brusetablettene er 68,5 mg (3 mmol) per tablett. Tidligere var natriuminnholdet betydelig høyere, men fortsatt bør natriummengden vurderes ved peroral administrering til spedbarn eller ved hjertesvikt eller hypotoni.

Bivirkninger: Kalsiumglukonat er vevsirrriterende og anbefales normalt ikke som s.c. injeksjon. Ved flussyreeksponeringer er s.c. injeksjon likevel indisert og kan være viktig behandling for å begrense flussyrens spredning i vev.

Andre opplysninger: Gel og ev. kalsiumtabletter bør finnes i beredskap på steder hvor det arbeides med flussyre. Vær oppmerksom på at flussyreetsing kan være betydelig verre dypere i vevene enn på overflaten.

Karboksypeptidase (glukarpidase)

Preparater: Voraxaze «BTG int.» pulv. til inj. (1000 U). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Metotreksatoverdoser. Karboksypeptidase brukes i hovedsak ved alvorlige intratekale overdoser eller vedvarende forhøyet serummetotreksat etter parenteral høydoseeksponering som ikke blir tilstrekkelig behandlet med kalsiumfolinat og støttebehandling. Effekt på forløpet ved akutt forgiftning er ikke godt dokumentert, men det er sannsynlig at behandlingen har god effekt hos eks. nyresviktpasienter som utvikler høy serumkonsentrasjon av metotreksat etter overdose. Behandlingskostnader og tilgjengelighet kan være en begrensende faktor.

Dosering: Behandling av intratekale overdoser metotreksat er avansert behandling der administrering av karboksypeptidase er en av mange tiltak. Behandlingen følger prosedyrene for slike hendelser på onklologisk avdeling. Behandling med karboksypeptidase etter akutte forgiftninger vil sjelden være indisert. Kontakt Giftinformasjonen i alle aktuelle tilfeller. Anbefalt dosering er 50 enheter per kg (50 U/kg) i.v. over 5 minutter, men ofte forsøkes noe reduserte doser først.

Forsiktighetsregler: Karboksypeptidase spalter både metotreksat og antidotet kalsiumfolinat. Tilførsel av kalsiumfolinat stanses derfor som regel 2 timer før, og gjenopptas 2 timer etter, injeksjon av karboksypeptidase. Etter at kaboksypeptidase er benyttet som antidot, må metotreksatkonsentrasjoner måles ved hjelp av HPLC-metode i 48 timer grunnet interferens.

Bivirkninger: Rapporterte bivirkninger av karboksypeptidase er allergisk hudreaksjon, varmefølelse, feber, prikking i fingrene, skjelvinger, hudrødme (flushing) og hodepine. Alvorlighetsgraden er oftest lett. Forverring av nyrefunksjonen er ikke rapportert.

Karnitin

Se Levokarnitin.

Konakion/Konakion Novum

Se Vitamin K1 (fytomenadion).

Kull/kullmikstur

Se Medisinsk kull.

Levokarnitin

Preparater: Carnitene «Alfasigma», inj. (levokarnitin 200 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Alvorlig valproinsyreforgiftning (spesielt ved hyperammonemi, levertoksisitet og/eller høy serumvalproat). Levokarnitin korrigerer lavt karnitinnivå, som vil kunne oppstå ved overdose, og vil delvis motvirke toksisiteten av valproinsyre via flere mekanismer, eks. å bedre mitokondriefunksjonen, motvirke dannelse av toksiske metabolitter og redusere akkumulering av valproinsyre i hepatocyttene.

Dosering: Voksne og barn: Startdose er 100 mg/kg i.v. over 30-60 minutter (maks 6 g). Vedlikeholdsdose er 15 mg/kg i.v. over 10-30 minutter hver 4. time.

Forsiktighetsregler: Reduser dosen ved betydelig nedsatt nyrefunksjon (skilles ut uforandret via nyrene).

Bivirkninger: Levokarnitin er en vannløselig aminosyre som tolereres godt.

Andre opplysninger: Kan gis ufortynnet eller fortynnet i NaCl 9 mg/ml. Kan gis peroralt. Carnitene er på emballasjen merket med innhold per 5 ml (1 g/5 ml). Behandling med levokarnitin i inntil 4 dager har vært indisert ved valproinsyreforgiftning.

Lipidemulsjoner

Preparater: Intralipid «Fresenius Kabi» inf. (renset soyaolje 200 mg/ml). Andre lipidemulsjoner kan brukes. Intralipid 200 mg/ml i volum 500 ml er utgått, men volum på 100 ml er tilgjengelig.

Bruksområde: Gi Intralipid under pågående hjerte-lungeredning ved hjertestans forårsaket av lokalanestetika (amider som bupivakain, lidokain og ropivakain) som ikke responderer på konvensjonell hjerte-lungeredning. Dyreforsøk og enkelte pa­sienttilfeller er assosiert med rask symptomlindring ved forgiftninger med lipofile sub­stanser (særlig bupivakain) dersom lipidemulsjon tilføres i.v. Foreløpig er den kliniske erfaringen med denne typen behandling begrenset. Lipidemulsjon har vært forsøkt som eksperimentell behandling ved livstruende forgiftninger av fettløselige og hjertetoksiske legemidler. Rasjonale for be­handlingen er at lipofile medikamenter bindes til oljen slik at fri fraksjon i blodet reduseres.

Dosering: Ved hjertestans etter lokalanestesi: Lipidemulsjon 200 mg/ml 1,5 ml/kg i.v. bolus over 1 minutt (100ml/70kg). Deretter vedlikeholdsinfusjon på 15 ml/kg/time i 20 minutter (350ml over 20 minutter ved 70 kg). Fortsett hjerte-lungeredning etter gjeldende retningslinjer. Gjenta ev. bolus hvert 5. minutt (maks. 2 ganger ekstra). Gjenta deretter ev. vedlikeholdsinfusjonen over 10 minutter inntil oppnådd hemodynamisk stabilitet. Anbefalt maks. totaldose er 12 ml/kg (840 ml ved 70 kg).

Oppbevaring: Bruk emulsjonen umiddelbart etter anbrudd. Eventuelle rester kasseres.

Andre opplysninger: Kan forstyrre visse laboratoriemålinger (blant annet bilirubin, laktat­dehydrogenase, oksygenmetning og Hb). 

Medisinsk kull

Preparater: Kull «Abigo» mikst. (aktivt kull 150 mg/ml), Carbomix «Norit» gran. til mikst. (aktivt kull 50 g/flaske), Actidose-aqua «Padock» mikst. (aktivt kull 208 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak for Actidose-aqua.

Se også Medisinsk kull - standard dosering.

Metylenblått (metyltionin)

Preparater: Methylthioninium chloride Proveblue «Provepharm SAS» inj. (metyltioninklorid 5 mg/ml).

Bruksområde: Forgiftninger med methemoglobindannere (f.eks. dapson, fenazon, nitrobenzen, nitrater og nitritter) ved methemoglobinnivåer over 30-40%, eventuelt lavere grense hos risikopasienter eller ved alvorlig klinikk (f.eks. underliggende koronarsykdom eller ved anemi).

Dosering: Voksne og barn over 3 mnd: Gi 1-2 mg/kg langsomt i.v. over ca. 5 minutter (ved methemoglobinnivåer over 50% start med 2 mg/kg). Effekten kommer raskt. Pga. kort halveringstid er gjentatte doser ofte nødvendig. Gjenta dosen ved behov etter 1-4 timer. Maksimal totaldose er 5-7 mg/kg til voksen og 4 mg/kg til barn. Dersom dosen må gjentas mer enn én gang, gi metyltionin som kontinuerlig i.v. infusjon med doseringen 0,1 mg/kg/time initialt, ev. noe høyere. Lavere dose til pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Følg Met-Hb med tette kontroller, f.eks. 30 min etter administrering av metylenblått og videre hver 3.-4. time til stabil normalisering. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.

Forsiktighetsregler: Bruk ikke ved methemoglobinemi som skyldes klorat eller bromat. Bruk i hovedsak ikke til pasienter med mangel på glukose-6-fosfatdehydrogenase pga. fare for metylenblåttindusert methemoglobinemi og hemolytisk anemi. Bruk med forsiktighet ved alvorlig nyresvikt. Metyltionin er sterkt vevsirriterende og skal ikke gis s.c eller i.m.

Bivirkninger: Kan gi kvalme, brekninger, smerter i mage- og brystregionen, hodepine, forvirring, feber, sterk svetting, hypertoni, åndenød og hypertensjon. Metylenblåttindusert methemoglobinemi og hemolytisk anemi (spesielt hos risikopasienter). Metyltionin farger urin, avføring og spytt blått.

Oppbevaring: Oppbevar metyltionin i originalemballasjen (lysømfintlig) i romtemperatur (løsningen skal ikke fryses eller kjøles). Til engangsbruk.

Andre opplysninger: Bruk ikke uklar eller misfarget løsning. Fortynn ikke i NaCl-løsning (økt risiko for utfelling). Injeksjonsløsningen brukes oftest ufortynnet, men kan ev. fortynnes i 50 ml glukose 50 mg/ml (5%) for å redusere lokalt ubehag (spesielt aktuelt hos barn). Per desember 2022 er metylenblått (metyltionin) anbefalt på lager som antidot i alle sykehus grunnet behov for svært rask administrering ved livstruende methemoglobinemi forårsaket av eks. løselige nitrittsalter.

Nalokson

Preparater: Naloxon B. Braun «Braun» inj. (naloksonhydroklorid 0,4 mg/ml), Na­loxon «Hameln» inj. (naloksonhydroklorid 0,4 mg/ml), Ventizolve «dne pharma» (nesespray 1,26 mg/dose, 1 dose, Nyxoid «Mundipharma» (nesespray 1,8 mg/dose, 2 doser).

Bruksområde: Forgiftninger med opioider (f.eks. morfin, heroin, metadon, oksyko­don, buprenorfin, fentanyler, nitazener og dekstropropoksyfen). Nalokson har lav toksisitet og kan vurde­res til alle forgiftningspasienter med dårlig egenrespirasjon. Vurder i tillegg behov for assistert ventilering, da pasienten skal være tilstrekkelig ventilert før nalokson administreres.

Dosering injeksjon: Voksne: 0,4 mg i.v. Barn: Vanligvis 0,01 mg/kg i.v. Vurder å gjenta do­sen hvert 1.-3. minutt inntil normal respirasjon (administrer nalokson spesielt hyppig i starten ved mistanke om potente fentanylderivater eller nitazener). Titrer totaldosen etter klinisk effekt. Vurder deretter å gi 1-2 ganger initialdosen i.m. (0,4-0,8 mg til voksne). Etter i.v. injeksjon kommer virkningen etter 30-60 sek­under, og den varer 45-60 minutter. Etter i.m. injeksjon kommer virkningen etter 10 minutter, og den varer ca. 2-3 timer. Dosen må derfor ofte gjentas, særlig ved ekspo­nering for langtidsvirkende opioider (f.eks. metadon). Ved manglende effekt av gjentatte doser revurder diagnosen. Nalokson kan også gis som kontinuerlig infusjon: 0,1-0,8 mg/time i natriumklorid 9 mg/ml.

Dosering nesespray: Voksne: 1 spray (hhv. 1,26 eller 1,8 mg) i ett nesebor. Ved manglende respons etter 2-3 minutter gi ytterligere en dose i det andre neseboret. Vurder ytterligere doser i samråd med helsepersonell. Ved tilbakevendende respirasjonsdepresjon gi umiddelbart en ny dose. Observer pasienten kontinuerlig. Til sykehus for videre behandling.

Forsiktighetsregler: Bruk injeksjoner med noe forsiktighet til narkomane da nalokson kan utløse abstinensfenomener. Diazepam bør være tilgjengelig. Observer pasienten til faren for tilbakevendende respirasjonshemming er over (lang observasjonstid ved metadon). Hvis observasjon ikke er mulig, vurder en i.m. bolusdose. Ved reversering av respirasjonsdepresjon forårsaket av buprenorfin, potente fentanylderivater eller nitazener kan nalokson ha ufullstendig virkning. Vurder derfor høyere doser og assistert ventilering.

Natriumhydrogenkarbonat

Preparater: Natriumhydrogenkarbonat Braun «Braun» inf., kons. til inf. (hyperton natriumhydrogenkarbonat 42 g/liter tilsv. 500 mmol/liter natriumhydrogenkarbonat). Hylvastam  «Macure Pharma» inf. (isoton natriumhydrogenkarbonat 14 g/liter tilsv. 167 mmol/liter natriumhydrogenkarbonat).

Bruksområde: Metabolsk acidose ved forskjellige typer forgiftninger. Ved forgiftning med trisykliske antidepressiver (tilførsel av hyperton natriumhydrogenkarbonat til pH 7,4-7,5 senker hjertetoksisiteten). Brukes også ved alkalisk diurese, se eventuelt Alkalisk diurese (praktisk veiledning).

Dosering: Individuell etter bestemmelse av syre-basestatus ved metabolsk acidose. Gi langsomt i.v.

Forsiktighetsregler: Kontraindisert ved alkalose, hypernatremi, hypokalemi og ren respiratorisk acidose (arteriell pCO 2  > 6,5 kPa). Bruk med forsiktighet ved hjertesvikt, alvorlig nyresvikt, ødem, hypertensjon, eklampsi, natriumretensjon, hypoventilering, hyperkalsemi og økt serumosmolaritet.

Bivirkninger: Natriumretensjon ved hjerte- og nyresvikt.

Oppbevaring: Brukes innen 1 døgn etter anbrudd.

Andre opplysninger: Bruk ren natriumhydrogenkarbonatløsning for å korrigere me­tabolsk acidose ved forgiftninger (ikke andre bufferoppløsninger). Blanding med andre legemidler frarådes (pga. alkalisk pH). Bruk ikke samtidig med oppløsninger som inneholder kalsium, magnesium eller fosfat pga. fare for utfelling. Hyperton natriumhydrogenkarbonat 500 mmol/liter fungerer som erstatning for isoton løsning ved behov (bruk 1/3 av mengden). Hyperton løsning kan fortynnes i NaCl 9 mg/ml eller glukose 5 %, men kan også gis ufortynnet. Følg interne retningslinjer for mikrobiologisk kvalitet.

Natriumsulfat

Preparater: Ingen tilgjengelige preparater i Norge, men natriumsulfatdekahydrat eller «glaubersalt» kan dispenseres (kontakt f. eks. Sykehusapoteket Oslo, Ullevål, eller Boots apotek Lørenskog).

Bruksområde: Perorale forgiftninger med oppløselige bariumforbindelser (danner tungt­oppløselig salt i mage/tarm).

Dosering: Voksne: Cirka 30 g natriumsulfat (tilsvarer cirka 75 g natriumsulfatdekahydrat). Barn: 250 mg natriumsulfat/kg (tilsvarer 625 mg natriumsulfatdekahydrat/kg). Oppløs i et glass vann (ikke vent til alt er oppløst) og gi som drikke. Eventuelt ventrikkelskylling med natriumsulfat, ca. 50 g natriumsulfat (tilsvarer 125 g natriumsulfatdekahydrat) løst i 1000 ml vann til voksne og ca. 250 mg/kg (tilsvarer 625 mg natriumsulfatdekahydrat/kg) i 500-750 ml vann til barn.

Forsiktighetsregler: Følg serum-natrium. Natriumsulfatdekahydrat inneholder cirka 14% natrium, og det vil si at 75 g natriumsulfatdekahydrat inneholder cirka 10 g (430 mmol) natrium.

Natriumtiosulfat

Preparater: Tiosulfat NAF «Apotek» inj. (natriumtiosulfat 150 mg/ml).

Bruksområde: Ved alvorlige cyanidforgiftninger dersom hydroksokobalamin ikke er tilgjengelig (hydroksokobalamin virker raskere), eller ved mindre alvorlige eksponeringer. Man kan også vurdere å gi natriumtiosulfat etter første dose hydroksokobalamin for å få forlenget behandlingseffekt.

Dosering: Voksne: Gi 80 ml (12 g natriumtiosulfat) langsomt i.v. over 5-10 minut­ter. ½ dose kan gjentas etter ½-1 time hvis symptomene vedvarer eller kommer til­bake. Barn: Gi redusert voksendose i forhold til barnets vekt.

Forsiktighetsregler: Ikke gi natriumtiosulfat i samme infusjonssett som hydrokso­kobalamin eller bland disse antidotene direkte (pga. inaktivering). Natriumtiosulfat er en effektiv cyanidantidot, men det tar tid før den virker, og pakningsstørrelsen er upraktisk.

Bivirkninger: Kvalme og brekninger.

Noradrenalin

Preparater: Noradrenalin «Abcur» inj. (noradrenalintartrat tilsv. noradrenalin 1 mg/ml).

Bruksområde: Vurderes ved forgiftninger med betablokkere (ikke-selektive og selektive), kalsiumblokkere eller ACE-hemmere og ved andre forgiftninger som gir sviktende sirkulasjon (hypoten­sjon) uten respons på adekvat væsketilførsel (f.eks. ved forgiftninger med antipsy­kotika).

Dosering: Startdose kan være 0,05-0,1 µg/kg/minutt. Titrer dosen etter effekt. Gis via sentralt venekateter.

Forsiktighetsregler: Utfør adekvat væskebehandling først. Følg blodtrykket. Brukes ikke ved akutt hjerteinfarkt eller hos gravide. Unngå plutselig avbrudd av infusjo­nen, seponer gradvis.

Bivirkninger: Adrenerge effekter som hypertensjon, perifer karkontraksjon (nekro­ser) og arytmier.

Oppbevaring: Beskyttes mot lys.

Obidoksim (enzymreaktivator)

Preparater: Toxogonin «Merck» inj. (obidoksimklorid 250 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Ved alvorlige forgiftninger med kolinesterasehemmere som er organofosfater (alkylfosfater/organofosforinsekticider) og ved forgiftninger med nervegasser. Start med atropin før obidoksimbehandling og gi videre behandling sammen. Obidoksim brukes som hovedregel ikke mot kolinesterasehemmere som er karbamater, men ved tvil, prioriter å starte behandling.

Dosering: Voksne: Gi 4 mg/kg i.v. initialt over minst 5 min (hvis dette ikke er gitt tidligere f.eks. med autoinjektor). Gi videre som infusjon 0,5 mg/kg/time i.v. i minst 24 timer og inntil klinisk bedring. Infusjonen kan erstattes med i.v. eller i.m. injeksjoner på 2 mg/kg hver 4. time. Barn: 4-8 mg/kg i.v. intitialt. Igangsett reaktivatorbehandling så snart som mulig, selv om det er gått timer/dager etter eksponeringen.

Forsiktighetsregler: Følg leverstatus. Start atropinbehandling først.

Bivirkninger: Leverpåvirkning er rapportert ved obidoksimterapi over flere døgn.

Oktreotid

Preparater: Sandostatin «Novartis» inj. (oktreotid 50 μg/ml, 100 μg/ml, 200 μg/ml).

Bruksområde: Vurderes ved vedvarende hypoglykemi ved forgiftninger med perorale antidiabetika av sulfonylureatypen etter tilførsel av glukose.

Dosering: Voksne: 50 µg s.c. hver 6.-8. time ved behov. Barn: 4-5 µg/kg/dag s.c. fordelt på 4 doser.

Forsiktighetsregler: Unngå gjentatte injeksjoner på samme sted.

Bivirkninger: GI-symptomer.

Oppbevaring: Langtidslagres i kjøleskap. Kan oppbevares 2 uker i romtemperatur. Beskyttes mot lys. Holdbar i 2 uker etter anbrudd.

Penicillamin

Preparater: Metalcaptase «Heyl» tabl. (penicillamin 150 mg og 300 mg). Cupripen «Rubio» tabl. (penicillamin 50 mg og 250 mg). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Vurder ved forgiftninger med kobberforbindelser, se også DMPS. Lav terskel for indikasjonsdiskusjon med Giftinformasjonen.

Dosering: Voksne: 1800 mg pr. døgn, fordelt på 3 doser, i 5 døgn. Barn: Ca. 25-30 mg/kg/døgn peroralt fordelt på 3-4 doser (maks. 1 g/døgn) i 5 døgn. Gi tilskudd av pyridoksin under behandlingen (gir vitamin B6-mangel), f.eks. dosering voksne 40 mg pyridoksin p.o. 3 ganger i døgnet i 5 døgn. Det kan være aktuelt med mindre justeringer i doseringen tilpasset tablettstyrkene. Kontakt Giftinformasjonen ved behov.

Forsiktighetsregler: Bruk ikke ved penicillinoverfølsomhet. Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Unngå bruk hos gravide på grunn av teratogene effekter.

Andre opplysninger: Innta fastende (1 time før og/eller 2-3 timer etter måltid). Per januar 2023 er det mangel på Metalcaptase.

Pralidoksim (enzymreaktivator)

Preparater: Contrathion «SERB Laboratoire » inj. (200 mg inj.subst.). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Alternativ til obidoksim ved alvorlige forgiftninger med kolinestera­sehemmere som er organofosfater (alkylfosfater/organofosforinsekticider) og ved forgiftninger med nervegasser. Gi atropin før pralidoksimbehandling. Bruk i hoved­sak ikke pralidoksim ved forgiftninger med kolinesterasehemmere som er karbama­ter.

Dosering: Voksne: Ved alvorlig forgiftning gi 30 mg/kg i.v. (eventuelt langsomt i.m.) over minst 5 minutter hver 4. time i minst 24 timer, ev. lenger så lenge behandlingen har klinisk effekt. Gi eventuelt som kontinuerlig i.v. infusjon, 10-15 g/døgn, etter at 1. dose er gitt som beskrevet ovenfor. Igangsett reaktivatorbehandling så snart som mulig, selv om det er gått timer/dager etter eksponeringen.

Forsiktighetsregler: Følg leverstatus.

Protaminsulfat

Preparater: Protaminsulfat «LEO» inf./inj. (anti-heparin 1400 IE/ml tilsv. protaminsulfat 10 mg/ml).

Bruksområde: Motvirker antikoagulerende effekt av heparin, inkludert LMWH (lavmo­lekylær heparin). Vurderes ved overdoser eller blødninger. Gis umiddelbart ved store heparinoverdoser.

Dosering: Avhenger av heparinmengde og tid etter heparintilførsel. Start med inntil 50 mg (inntil 5 ml) i.v. over 10 minutter. Vurder flere doser ved behov (på bakgrunn av koagulasjonsstatus).

Forsiktighetsregler: På grunn av egentoksisiteten til protaminsulfat vurderes nytte/risiko for den enkelte pasient. Vanlig ufraksjonert heparin har så kort halveringstid at prota­minsulfat sjelden er aktuelt uten blødning.

Bivirkninger: Fare for anafylaktiske reaksjoner. Ved for rask injeksjon kan hypo­tensjon, bradykardi og bronkospasme forekomme. Blødning (protaminsulfat virker i seg selv antikoagulerende og vil kunne forlenge protrombintiden).

Pyridoksin

Preparater: Pyridoksin NAF «Apotek» injeksjonsvæske, tabletter (pyridoksinhydroklorid 50 mg/ml injeksjonsvæske og 40 mg tabletter).

Bruksområde: Ved forgiftning med sandmorkel, krimidin, hydrazin, isoniazid og ved behandling med penicillamin (gir vitamin B6-mangel).

Dosering: Ved alvorlig isoniazid- og hydrazinforgiftning: Gi 70 mg/kg i.v. Vurder å gjenta dosen ved manglende effekt, f.eks. ved tilbakevendende kramper. I kombinasjon med penicillamin ved enkelte metallforgiftninger: Gi peroralt eller ev. i.v. Voksne: 40 mg 3 ganger i døgnet. Barn: 10-20 mg 2 ganger i døgnet. For dosering ved andre forgiftninger kontakt Giftinformasjonen.

Bivirkninger: Lav akutt toksisitet. Store daglige overdoser over måneder har gitt nevropatier.

Silibinin

Preparater: Legalon SIL «Madaus» inf.subst. (dinatriumsilibininhydrogensuccinat 528,5 mg tilsv. silibinin 350 mg). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Ved forgiftninger med grønn eller hvit fluesopp eller flatklokkehatt ved risiko for leverskade. Silibinin kan ha en gunstig effekt ved å begrense leverskaden (motvirker blant annet toksinopptak i lever).

Dosering: Voksne og barn: Startdosen er 5 mg/kg i.v. infusjon over 1 time, etterfulgt av vedlikeholds-infusjon på 5 mg/kg over 6 timer. Denne infusjonen gjentas 4 ganger/døgn (døgndose 20 mg/kg) så lenge behandlingen varer. Behandlingen kan starte inntil 3 døgn etter inntak. Behandlingsvarighet i inntil 6 dager i alvorlige tilfeller, til normaliserte transaminase-verdier.
Tørrstoffet (350 mg silibinin) oppløses i 35 ml glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 9 mg/ml til en stamoppløsning på 10 mg/ml. Beregnet mengde stamoppløsning fortynnes videre (5 × stamoppløsningsvolumet) for å oppnå en konsentrasjon på ca. 2 mg/ml.

Bivirkninger: Eventuelt hudrødme.

Andre opplysninger: Holdbarhet av stamløsning er 24 timer i kjøleskap. Holdbarhet av fortynnet løsning er 6 timer i romtemperatur.

Vipera berus antiserum

Se huggorm antivenin (equine Fab2-fragmenter).

Vipera berus antistoff

Se huggorm antivenin (ovine Fab-fragmenter).

Vitamin K1  (fytomenadion)

Preparater: Konakion Novum «Roche» inj. (fytomenadion 10 mg/ml), Konakion «Roche» tabl. (fytomenadion 10 mg), Kanavit Tropfen «Medphano» dråper (fytomenadion 20 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak for Konakion tabl. og Kanavit Tropfen.

Bruksområde: Forgiftninger med warfarin eller rottegifter av typen antikoagulantia (1. og 2. generasjon). Antikoagulantia (2. generasjon) har langvarig effekt (uker-måneder), mens warfarin har mer kortvarig effekt (4-5 dager). Behandling med vitamin K1 over uker-måneder kan være nødvendig mot antikoagulantia med lang virketid.

Dosering: Profylaktisk tilførsel av vitamin K 1 anbefales ikke, fordi man mister mu­ligheten til å følge en eventuell påvirkning av koagulasjonsstatus. Kun i tilfeller med sik­kert inntak av store mengder der alvorlig forgiftning forventes kan man vurdere å starte antidotbehandling umiddelbart etter inntak. Forgiftningens alvorlighetsgrad avgjør om vitamin K 1  skal gis peroralt eller i.v. Dosering ved lettere tilfeller: Voks­ne: 5-10 mg peroralt 2 ganger daglig. Barn > 1 år: 1-5 mg peroralt 2 ganger daglig. Dosering ved alvorlige tilfeller og/eller blødninger: Voksne: Initialt gi inntil 5-20 mg langsomt i.v. (injeksjon eller infusjon) 2-4 ganger daglig (maks. døgndose 40 mg). Barn > 1 år: Initialt gi inntil 1-2 mg langsomt i.v. (injeksjon eller infusjon) 2-4 ganger daglig. Juster dosene etter koagulasjonsstatus (INR) og klinikk. Ved blød­ninger vurderes å gi koagulasjonsfaktorer i form av konsentrat eller virusinaktivert plasma. Etter initial i.v. behandling og stabiliserte hematologiske verdier: Vurder å fortsette behandlingen peroralt (dager-uker-måneder). Ved avsluttet vitamin K1-behandling mål koagulasjonsstatus dag 2 og dag 4 dager etter siste dose. Ved koagulasjonspåvirkning fortsett vitamin K1-behandling.Kontakt Giftinformasjonen ved behov.

Forsiktighetsregler: Utvis spesiell forsiktighet ved behandling med vitamin K 1 til terapeutiske brukere av warfarin (vurder strengere indikasjon for vitamin K 1 , lavere maksimal dose og avslutning av behandling ved høyere INR). Vurder å konferere med hematolog. Ved behandling av pasienter med alvorlig redusert leverfunksjon, bør man ta hensyn til innhold av glykokolsyre i injeksjonsvæsken.

Bivirkninger: Anafylaktiske og anafylaktoide reaksjoner samt lokale hudreaksjoner i sjeldne tilfeller ved i.v. behandling.

Oppbevaring: Oppbevar ampullene med injeksjonsvæske i kartongen beskyttet mot lys og varme (< 25 °C).

Andre opplysninger: Bruk ikke injeksjonsvæsken hvis den er uklar.

 

Relevante søkeord:
Acetylcystein, Mucomyst, adrenalin, adrenalintartrat, amylnitritt, Amyl nitrite, atropin, biperiden, Akineton, botulinumantitoksin, brekkmiddel, ipeka­kuanha, ipekakuana, cyproheptadin, Periactin, dantrolen, Dantrium, deferoksamin, Desferal, diazepam, Stesolid, digitalisantistoff, DigiFab, dinatriumlevofolinat, Levofolinsyre, DMPS, dimerkaptopropansulfonat, Dimaval, DMSA, dimerkaptoravsyre, Succicaptal, dopamin, etanol, flumazenil, flumasenil, Anexate, Anexat, Aneksat, folinat, Calciumfolinat, fomepizol, Fomepizole, fomepisol, Fuller's Earth Powder, Fuller's Earth, fysostigmin, Anticholium, glukagon, glukokortikoider, huggormantistoff, huggotmantivenin,hydroksokobalamin, Cyanokit, insulin-glukose, isoprenalin, jern(III)heksacyanoferrat, Antidotum Thallii, kalsium-EDTA, Edetat NAF Parenteral antidot, Edetat, kalsiumfolinat, kalsiumglubionat, Calcium-Sandoz, kalsiumglukonat, kortikosteroider, konakion, Konakion Novum, kull, kullmikstur, medisinsk kull, levofolinat, lipidemulsjon, Intralipid, metylenblått, metyltionin, Methylthioninium chloride Proveblue, nalokson, Naloxon, natriumhydrogenkarbonat, natriumsulfat, Glaubersalt, natriumtiosulfat, Tiosulfat, noradrenalin, obidoksim, Toxogonin, Toksogonin, enzymreaktivator, oktreotid, Sandostatin, penicillamin, Atamir, pralidoksim, Contrathion, Contration, protaminsulfat, pyridoksin, silibinin, Legalon, Vipera berus antiserum, Vipera berus antistoff, Viper venom antiserum, Vipera TAb, Viperfav, Zagreb antiserum, vitamin K1, fytomenadion, HF-antidotgel, HF antidotgel, HF-antidot gel, HF antidot gel, levokarnitin, karnitin, L-carn, karboksypeptidase, glukarpidase, Voraxaze, kaliumjodid, jodix, deksrazoksan, deksrasoksan, dexrazoksan, savene.

 

Historikk:
Utarbeidet 2010.
Sist vurdert 2021.